HEF filosofiklubb 28. oktober 2013
Idag lot vi den klassiske stolleken (fruktkurven) være den ytre rammen om samtalene. Leken fungerer slik at stolene settes i ring, og det skal være én stol mindre enn antall deltagere. Den som blir stående velger så et spørsmål/kriterium, f.eks. «alle som har på seg briller bytter plass», og alle som har briller må da reise seg og bytte stol. Den som nå blir stående, finner på et nytt spørsmål/kriterium osv.
Det var imidlertid et poeng i vår sammenheng at spørsmålene skulle bli mer og mer abstrakte/filosofiske. Og det ble de (etter noen innledende runder hvor barna spurte om «luft», «nerder», «lava», «Uggs»). Her er noen eksempler på spørsmål med utdrag fra samtalene.
«alle som vet hva de vil bli når de blir stor»
En svarte at hun ville bli forfatter. Hvorfor? For da kunne hun bruke sin fantasi. Men hva er fantasi? Er det noen andre egenskaper vi trenger for å bruke fantasien? Ja, vi trenger å kunne tenke. En annen svarte negativt: Hun ville ikke ha en kontorjobb, men å være forfatter var bra. Men må ikke en forfatter sitte mye på kontoret og skrive? Jo, men en forfatter må også gjøre mye annet enn å sitte på kontoret, bl.a. reise for å bli inspirert. Så hva er forskjellen på forfatterjobb og kontorjobb? Kontorjobben er kjedelig mens det å være forfatter er inspirerende. Men hva gir oss inspirasjon? Her var det mange forslag: å se nye ting, å gå rundt og bruke kroppen, å forstå noe nytt, å oppleve noe spennende, å legge merke til noe nytt i en film man har sett eller en bok man har lest før. Så de tingene vi ser (som inspirerer oss) kan altså være gamle? Ja, det sentrale er at enten er tingene helt nye for oss, eller vi oppdager noe nytt ved de gamle tingene.
«alle som synes rettferdighet er viktigere enn mat»
Dette var et spørsmål som opptok barna. En mente at dersom vi ikke har rettferdighet, vil vi heller ikke få mat siden de urettferdige da ville ta all maten til seg selv og sine. Derfor var rettferdighet viktigst. (Dette forutsetter at den urettferdige også har makt til å gjennomføre sine ønsker.) Som støtte for denne posisjonen argumenterte en med at det å bli behandlet urettferdig var så smertefullt at da kan man like gjerne dø. Andre var helt uenige i dette. Uten mat gir det ikke mening å snakke om hverken rettferdighet eller urettferdighet. Mat (og luft og vann) er en betingelse for alt annet. Forenklet kan vi si at de første utviste et idealistisk sinnelag – for dem var idealet eller prinsippet viktigere enn realitetene. De andre var mer realistisk anlagt og mente at vi så å si må sikre bunnlinjen før det gir mening å tenke på andre goder.
«alle som kunne tenke seg å leve evig»
Det ble presisert at det her ikke dreide seg om et overjordisk liv etter døden i religiøs forstand, men at vi tenker oss at vi kunne stanse aldringen og så fortsette å leve på jorden i uendelig tid (eller så lenge som vi selv ønsket). Første respons var at dette overhodet ikke var ønskelig. Hvorfor? For da ville man måtte se alle sine venner og kjære forsvinne én etter én. Selv ens egne barn og barnebarn ville dø mens man selv bare fortsatte å leve videre. Dette ville være fryktelig trist, og derfor hadde det vært bedre å dø en vanlig død. Én kommenterte at dette hadde vært mer interessant dersom vi tenker oss at ikke bare vi selv, men alle andre får sjansen til å leve evig. Men da ville vi raskt få et overbefolkningsproblem. Hvor skulle alle menneskene gjøre av seg? Én bemerket at riktignok vet vi ikke hva som skjer etter døden, men hvis det er slik at vi ligger tusener av år i graven, så ville dette bli fryktelig kjedelig. En innvending mot dette kom raskt: Når vi ligger i graven, føler vi ingenting, vi er ingenting, det er på en måte ikke «vi» som ligger der. Derfor kan vi heller ikke oppleve kjedsomhet i graven.
«alle som vet hva et øyeeple er laget av»
«alle som vet hva en person er»
Det viste seg at disse to vidt forskjellige spørsmålene hadde noe uventet til felles: Begge kan nemlig besvares på ulike nivåer. For eksempel fikk vi først som svar at et øyeeple er laget av «celler». Flere var misfornøyde med dette svaret, ikke fordi det var galt, men fordi man ville frem til navnet på et stoff eller materiale som øyeeplet var laget av. Slik en brille var laget av stoffet plast som i sin tur var bygget opp av ulike atomer, var øyeeplet laget av stoffet ... som i sin tur var bygget opp av ulike celler. Én foreslo til slutt stoffet «gelatin» uten at noen kunne bekrefte om dette var riktig eller ei. Men vi hadde fått frem skillet mellom det å forklare noe ved å vise til materie (celler/atomer) og det å vise til det stoffet (gelatin/plast) som denne materien muliggjør.
På spørsmålet om hva en person er svarte én «sjel pluss kjøtt og blod, innvoller, ben og knokler». Altså kropp og sjel. For å forklare hva en person er, må vi ha med både kropp og sjel omtrent slik vi måtte ha med både gelatin og celler for å forklare hva et øyeeple er. Greit at vi trenger begge deler, men hva er viktigst for å forstå hva en person er: kropp eller sjel? Er det «sjelen» slik «gelatin» var viktigst (mest interessant) for å forklare øyeeplet? Dette fikk vi ikke noe svar på.
| 
Siden opprettet: 30.10.13. Sist endret: 05.11.13 09:50.
