HEF filosofiklubb 9. desember 2013

Årets og sesongens siste møte i HEF filosofiklubb. Samtaleleder hadde noen spørsmål på lur som hadde med jul og julefeiring å gjøre, men ville først høre med gruppen om de hadde noen egne spørsmål. Og det hadde de selvfølgelig. Gruppen kom raskt opp med 5-6 spørsmål, og vi bestemte oss for å se nærmere på noen av dem.

Første spørsmål, første formulering: «Hvordan startet det at folk ga hverandre julegaver?» Barnet rettet seg selv nesten med en gang: «Hvordan startet folk med å gi hverandre julegaver?» Og enda en gang: «Hvorfor startet folk med å gi hverandre julegaver?» I siste omformulering var det skjedd noe viktig: «Hvordan» var byttet ut med «hvorfor». Samtaleleder spurte derfor hva som er forskjellen på disse spørreordene. Barna var da ikke i tvil om at det var mindre filosofisk å spørre «hvordan» enn «hvorfor». Men hvorfor det egentlig? Det var ikke lett å svare på. De strevde virkelig med å finne en forklaring, men måtte gi opp. Det er helt ok. Det viktige her er, som Bjørnson sier, å «ville noe i verden». Vi ble dessuten enige om å komme tilbake til spørsmålet senere i samtalen.

Vi vendte tilbake til spørsmålet: Hvorfor begynte vi å gi hverandre julegaver? Det var julenissen som startet, foreslo én. Men hvorfor akkurat gaver? Fordi det er snilt. Men kunne han ikke gjort andre snille ting, for eksempel dele ut gode juleklemmer? Jo, men han ønsket å gi gaver som menneskene kunne beholde. Så vi kan ikke beholde en klem? Nei, svarte én. Jo, utbrøt de andre, som mente at man husker en god opplevelse, eller man tar vare på den i hjertet sitt. Og dermed er det riktig å si at man beholder den. Det første barnet var ikke enig: Vi kan kun beholde fysiske ting, mente hun, og en klem «går over idet klemmen er over». De andre innvendte at vi kan hente frem lukter fra minnet (som vi ikke kan se eller føle), hvorfor da ikke en klem (som vi både kan se og føle)?

Fordi et minne ikke er fysisk, gjentok jenta. Uenigheten rådet altså fortsatt. Samtaleleder ba derfor jenta om å sette seg i de andres sted og forsøke å gi grunner for deres posisjon. Deretter fikk de andre den tilsvarende utfordring: å forsøke å sette seg i jentas sted og hjelpe henne med å gi grunner for sin posisjon. Dette viste seg (ikke uventet) å være en krevende øvelse. Det er alt annet enn lett å tre ut av seg selv og se saken fra sine motstanderes side. (Voksne burde prøve dette av og til, veldig nyttig...) Men også denne gang gjorde barna et hederlig forsøk, de anstrengte seg virkelig, og alene erfaringen av frustrasjon over å måtte innta en motstanders perspektiv er så verdifull at den mer enn oppveier fraværet av svar.

Vi rundet av arbeidet med dette spørsmålet ved å oppsummere. Vi gir gaver for å glede andre, og det er «tanken som teller» fikk vi nå høre, det at man gir for å glede andre. Javel, betyr det at den som mottar gaven blir glad selv om gaven i seg selv ikke faller i smak, altså at man blir glad fordi man vet at den andre gir for å glede en? Ja, mente alle barna, vi blir glade rett og slett fordi noen andre «ønsker oss godt». Så dette er jo noe å tenke på i anledning den forestående julefeiringen...

Neste spørsmål: «Hva gjør hvorfor-spørsmål mer filosofiske?» Vi hadde allerede snakket litt om dette, men barna var nå klare for en ny runde. Så hvorfor? Fordi det høres mer filosofisk ut. Javel, og hvorfor det? Fordi hvorfor er et bra spørreord. Og hvorfor det? Fordi det fører til «bra spørsmål». Men hva er nå et bra spørsmål? Det er et spørsmål som gir «bra svar». Jaha, og et bra svar, hva er så det? Hm. Samtaleleder ga her barna et eksempel å tygge på: Mener dere at «hvorfor lever du?» er et bedre spørsmål enn «hvordan lever du?» Ja. Hvorfor? Fordi det er «vanskelig å svare på». Men hvorfor er det vanskelig å svare på? Fordi vi må gi «forklaringer». På det andre spørsmålet holder det å gi «beskrivelser», for eksempel av hva vi gjør i løpet av en dag. Det er altså mer filosofisk å forklare enn å beskrive!

Vi beveget oss nå til spørsmålet «Hvorfor tenker mennesker?» Her var det én som hadde snappet opp Descartes' berømte setning om at «jeg tenker, derfor er jeg til» (uten å være klar over at setningen stammet fra ham, og det ble heller ikke opplyst). Men forklarer dette svaret hvorfor vi tenker? Eller forklarer det snarere hvorfor jeg er til? Tenker vi for å leve, eller lever vi for å tenke? Hm, vanskelig å svare på. Men er det slik at alt som er til tenker? Nei nei, ikke døde ting. Så hva skiller mennesket fra andre ting som er til? Vi har en hjerne. Men har ikke dyr også hjerner? Jo. Så det betyr at de også tenker? Ja. Men hvordan kan vi vite det? Og hvordan vet vi egentlig at mennesket tenker? Her ble det mange flere spørsmål enn svar, så vi gikk videre til neste og siste oppgave.

«Hva vil det si å være avhengig av noe?» Jo, vi begynner med et eller annet, for eksempel å drikke Cola, og etterhvert må vi bare ha Cola. Det vil si, det er ikke slik at vi må ha det, ellers dør vi, men vi må ha det i betydningen «vi føler at vi trenger det». Det er altså forskjell på ting som vi må ha for leve og ting som vi selv har gjort oss avhengige av. Eksempler på det første er luft, vann, mat, gå på do. Det er galt å si at vi har avhengighet av disse siden dette er livsnødvendige ting for alle mennnesker. Eksempler på det siste: Cola, bite negler, røyk, narkotika. Disse er det ingen som trenger for å overleve, og dessuten er det ofte snakk om skadelige stoffer. Definisjonen på avhengighet, mente barna, er når vi vil slutte med noe (som ikke er en livsnødvendighet), men ikke klarer det.

God jul, og velkommen tilbake til ny filosofiklubb som starter opp i februar 2014!

Siden opprettet: 16.10.13. Sist endret: 10.12.13 11:47.