Rapport fra Filo-filo Blakken – filosofisk høsthelg på Kampen Økologiske Barnebondegård

Innledning

Helgen 22. og 23. oktober 2005 inviterte vi for første gang til filosofisk helg med barn på en bybondegård! Tanken var å kombinere samvær med/nærhet til dyr med gruppesamtaler om spørsmål som barna selv var opptatt var, spørsmål som de lurte på og kunne tenke seg å finne ut av sammen. Det var selvsagt ikke noe krav at samtalene måtte handle om dyr selv om vi befant oss på en bondegård, men vi så for oss at gårdsomgivelsene ville sette sitt preg på barnas tanker og at dette ville påvirke spørsmålene deres – noe som viste seg å stemme.

Ni jenter fra Oslo og Akershus i alderen 8 til 11 hadde meldt seg på dette første Filo-filo Blakken-arrangementet. Disse fant fort tonen sammen, og det var ingen som savnet guttene, deres fravær ble ikke engang bemerket :-)

Kampen Økologiske Barnebondegård viste seg å være en meget egnet arena for et arrangement som dette da den ligger nær Oslo sentrum og huser en rekke forskjellige dyrearter: tre hester, to griser, flere sauer, geiter, høner, kaniner og gjess – og ett sta esel.

Filo-filo Blakken ble ledet av de to filosofiske samtalelederne Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt.

Lørdag 22. oktober, kl. 10.00-16.00

Velkomstsamling

Dagen startet med en velkomstsamling på gårdskjøkkenet. Her ble vi kjent med hverandre, og Anne og Øyvind sa litt om hvordan en filosofisk samtale fungerer, f.eks. at vi hele tiden forsøker å lytte til hverandre og holde oss til det temaet vi har valgt å snakke om.

Det første møtet med dyrene

Barna fikk nå tre valg: De kunne enten bli med Heidi (hun som driver gården) og stelle hestene, bli med Anne på en rundtur for å hilse på alle de forskjellige dyrene, eller bli med Øyvind for å mate kaninene.

Filosofisk samtale I

Så var det tid for helgens første filosofiske samtale. Den kom for en stor del til å handle om dyr, nærmere bestemt om hvorvidt griser er renslige eller ikke. Foranledningen var et spørsmål om hvilket dyr på gården de likte best. Det viste seg at barna hadde forskjellige favoritter: Noen likte hestene best, andre sauene og geitene, andre foretrakk kaninene osv. Men så var det en som sa at hun likte grisene best fordi de var så «flotte». Dette var det mange som stusset over siden grisene kanskje er mest kjent for, ja, å være «grisete»: De bruker trynet til å grave med, og de elsker å velte seg i gjørme. Ja, de velter seg til og med i bæsj! Og hvordan kan et dyr som velter seg i bæsj være «flotte»?

Det sentrale spørsmålet viste seg å være hvorfor grisene velter seg i bæsj. Hun som hadde sagt at grisene var «flotte» mente at de gjør det rett og slett «fordi de liker det»: Det var nettopp fordi grisene hele tiden gjør som de føler for, helt uavhengig av hva vi mennesker måtte mene er passende, at hun likte dem så godt. En annen jente støttet opp om dette. Hun hevdet at grisene rullet seg i søle «for å avkjøle seg»: Selv om griser ruller seg i søle, er de derfor likevel renslige. Det er ikke noe «urenslig» ved grisens grunn til å rulle seg i søle.

Et av barna minnet om at også grisene på barnebondegården rullet seg i bæsj. Hun som mente grisene rullet seg i søle for å avkjøle seg, hevdet da at de rullet seg i bæsj av samme grunn. Dette trodde ikke de andre barna på, bæsjen var jo varm! Da skulle man jo bli varm av å rulle seg i bæsj. Men her gjorde en annen deltager oss oppmerksom på at man i Kina drikker varm te for å avkjøle seg. Så dersom mennesker kan bli avkjølt av å drikke varm te, kan vel også grisen avkjøle seg ved å rulle seg i varm bæsj.

Men hovedspørsmålet sto ennå ubesvart: Er grisen renslig? Men lenger kom vi ikke i denne samtalen. (Temaet dukket imidlertid opp igjen i en av søndagens samtaler, se nedenfor.)

Lunsj

Nå var det tid for å bevege seg ut av lavvoen (som heldigvis var oppvarmet med elektrisk oljeovn og en rødglødende varmelampe som hang ned fra midten av teltet) og inn på gårdskjøkkenet. Der hadde Heidi laget deilig grønnsakssuppe til oss. Dette var noe alle så ut til å like, ikke minst fordi den var god og varm (vi var blitt litt kalde i lavvoen, til tross for oppvarmingen, og til tross for at det var lagt ut rikelig med skinnfeller og pledd – dette var nemlig en kjølig og våt høsthelg).

Filosofisk samtale II

Vi startet denne samtalen ved å innhente spørsmål fra alle barna. Vi fikk følgende forslag (vi fører opp alle spørsmålene slik at dere får et inntrykk av mangfoldet av tanker og ideer som rører seg hos barna):

Etter å ha innhentet og presisert spørsmålsformuleringene, gikk vi til avstemning over forslagene. Her viste det seg at spørsmålene «Hvorfor er jeg jeg?» og «Kan solen slukne?» begge fikk 7 stemmer. I en ny avstemning mellom disse to vant det siste spørsmålet: «Kan solen slukne?» med 5 mot 4 stemmer. Det var altså dette spørsmålet vi skulle vie oss til i denne timen.

Først ga vi gruppen tid til å tenke gjennom spørsmålet for å komme opp med et svar, helst også med en begrunnelse. Etter denne tenkepausen fikk vi følgende begrunnede innspill: «Ja, solen kan slukne fordi den er en stjerne.» Svaret hvilte på det premiss at stjerner kan slukne. Forslagsstiller viste her til kunnskap om stjerner/soler i verdensrommet som til slutt hadde eksplodert og følgelig sluknet. Dette premisset ble ikke trukket i tvil. Men en av de andre jentene var derimot uenig i at solen er en stjerne. Resten av samtalen gikk ut på å finne ut av dette spørsmålet: Var solen en stjerne eller ikke?

Hun som hevdet at solen ikke var en stjerne, påpekte at solen har planeter som går i bane rundt den. Det har ikke stjernene, altså er ikke solen en stjerne. Men de andre barna var ikke overbevist om at stjernene ikke har planeter som kretser rundt dem. De er jo så langt borte at det uansett er umulig å se dem. Men hvorfor ser man da stjernene? Fordi de lyser! Men hvordan vet vi at solen har andre planeter som kretser rundt dem. Jo, vi har sett dem i teleskop. Men problemet med teleskop er at vi ikke kan få øye på planeter som er så langt borte som de andre stjernene. Derfor kan vi ikke prinsipielt utelukke at det kretser planeter rundt de andre stjernene.

Sola lyser og stjernene lyser, derfor mente barna det var god grunn til å anta et solen var en stjerne. Flere av barna hadde dessuten fått høre dette fra voksne, bl.a. på romfartsmuseum og fra foreldrene sine. De gikk derfor ut fra at sola er en stjerne, og i og med at det hender stjerner slukner, regnet de med at også sola kan slukne.

Samvær med dyrene – hesteridning

Dagen ble avsluttet med nok et samvær med dyrene etter eget ønske. Men denne gangen kunne de som ville det også få ri på hest. På gården er det en egen innhegning til dette bruk. Flere av jentene benyttet seg av dette tilbudet, en av dem red på hest for aller første gang. Noen av deltagerne valgte å bli sittende i lavvoen sammen med en av oss voksne. Her fikk vi en veldig fin kommunikasjon på tomannshånd.

Søndag 23. oktober, kl. 10.00-16.00

Det var bare 8 deltagere som møtte opp idag. En av jentene hadde dessverre fått omgangssyke i løpet av natten, og måtte melde forfall.

Filosofisk samtale III

Dagen åpnet med en filosofisk samtale på kjøkkenet. Pga. tekniske problemer hadde gården ikke klart å få strøm ut til lavvoen, så der var det foreløbig iskaldt. Også denne samtalen åpnet vi ved å be deltagerne om å komme med spørsmål som de ønsket å snakke om. Vi fikk følgende forslag (legg merke til at noen av dem er gjentagelser fra igår, noen ønsket vel å fremme spørsmålet sitt på nytt i håp om at det denne gang skulle få flertall):

Avstemningen viste at det var definitivt størst interesse for det siste spørsmålet: «Hva skjer etter døden.» Her var det imidlertid mange meninger, og mange uklare/vage tanker, så det var et stort behov for å rydde opp i innspillene.

Først måtte vi få klarhet i hva det er som dør. Dette var greit: Det er «jeg» som dør. Men hva forstår vi med «jeg»? «Jeg» er »kroppen, sjelen og tankene» lød ett forslag. Hva er det da som dør: kroppen, sjelen eller tankene? Mange mente at sjelen kanskje ikke dør selv om kroppen dør og tankene forsvinner. Så hva er da sjelen? Ett forslag lød: «Sjelen er det at man føler og det at man er glad i noen» – altså den som opplever å føle, ikke følelsene og kjærligheten i seg selv. En annen mente først at sjelen er «personligheten», men rettet dette til at sjelen er «det som bestemmer personligheten». En annen bygget videre på dette, og sa at «sjelen er det som opplever at noe tenker».

Hva er så forholdet mellom sjel og tanke (hjerne)? Her sa en at «hjerne og sjel kan være uenige med hverandre», derfor går de ikke ut på ett. F.eks. kan hjernen (hodet) mene at medynk med et annet menneske ikke er nødvendig, mens sjelen kan mene det motsatte. Likevel, mente hun, er det sjelen som «bestemmer over meg». Hun hevdet videre at sjelen er en del av kroppen: Sjelen «setter seg fast på kroppen». En annen var uenig i dette: «Sjelen er meg, [og følgelig] ikke en del av kroppen».

Vi kunne dermed forledes til å tro at barna definerte sjelen som en «bevissthet» som ikke var knyttet til kroppen. Så enkelt var det imidlertid ikke. Vi spurte hva som skjer når vi drømmer. Alle barna var enige om at sjelen sover når vi drømmer. Det er hjernen som opplever! Så hva er da sjelen, hvis den som opplever (bevisstheten) er hjernen? Barna klarte ikke å redegjøre for hva sjelen var, og følgelig om den da kunne overleve kroppens død og leve videre.

Nå var imidlertid barna blitt temmelig forvirret, og ville slett ikke snakke mer om hva sjelen var! Dette var et meget vanskelig spørsmål, mente de, og dessuten er det ingen som har svaret her, det er et umulig spørsmål! De ville nå heller presentere sine egne svar på hva som skjer etter døden. Her er noen av disse svarene:

Samvær med dyrene

Også denne gang spurte vi gruppen hvem som ønsket å fóre kaniner, hvem som ville stelle hestene, og hvem som ville besøke de andre dyrene. Jentene fordelte seg på de tre gruppene. En av stalljentene på gården tok ansvar for hestestellet, Anne ble med dem som ønsket å besøke de andre dyrene, mens Øyvind besørget kaninforingen.

Filosofisk samtale IV

Denne samtalen startet med en vurdering av den foregående samtalen vi hadde hatt om sjelen (meta-samtale). Noen av barna mente at Anne, som ledet forrige samtale, hadde latet som om hun var dum og ikke forsto hva barna mente. Barna fremholdt at de alle hadde ment det samme, de hadde bare brukt forskjellige ord, mens Anne, sa de, hadde påstått at de var uenige. Alle hadde forstått hverandre, alle unntatt samtaleleder. Problemet var, ifølge barna, ikke at de ikke visste hva de mente, men at de ikke greide å forklare det med ord! (Dog, hvis dette virkelig var tilfelle, hvordan kunne de da være sikre på at de alle mente det samme? Var de tankelesere...? Vi gikk ikke videre på dette.)

Når vi nå skulle velge nytt spørsmål å snakke om, fant vi ut at vi kunne gå tilbake til spørsmålslisten fra igår, for der var det mange gode, «ubrukte» spørsmål. Avstemningen viste at de fleste nå ville snakke om hvorfor dyr lager lyder. OK, her fikk vi først til svar at «dyr lager lyder fordi de vil prate sammen». Et av barna påpeker at dette er akkurat som å spørre hvorfor mennesker lager lyder. Det er et litt «rart» spørsmål. Svaret er imidlertid klart, mente en av jentene – vi lager lyder for å prate sammen – så da er dette ikke mer å gruble over!

Men, påpekte vi, ikke alle lyder stammer vel fra et ønske om kommunikasjon. F.eks. lager både mennesker og dyr «koselyder». Og det finnes kanskje også dyr som ikke lager lyder i det hele tatt, f.eks. maur og fisker (her ble det imidlertid innvendt at fisker ikke er dyr). Betyr så det at de heller ikke «snakker sammen»? Det betyr ihvertfall at de ikke snakker sammen ved hjelp av lyder. Men det kan jo hende at de kommuniserer på andre måter, f.eks. via kroppsspråk eller annen adferd. Å lage lyder er altså bare én måte å kommunisere på, men ikke den eneste.

Men det som er hovedgrunnen til at dyrene (og menneskene) lager lyder, det er altså at de har et behov for å kommunisere. Og dette behovet kan de ikke kontrollere; det «bare er sånn», det er «nødvendig». Dette spørsmålet, mente barna, er derfor ikke filosofisk: Det finnes bare ett svar på det, og alle barna kjente til dette svaret i utgangspunktet.

Struttende av selvtillit bega gruppen seg like godt ut på et nytt spørsmål hentet fra gårsdagens liste: «Er griser renslige dyr?» Nei, mente en, for de ruller seg i bæsj og stikker trynet sitt oppi absolutt alt. Dette er ikke å være renslig! Renslighet vil si å vaske seg, spise og drikke ren mat og rent vann. Både dyr og mennesker gjør riktignok fra seg innendørs, men de fleste legger seg ikke i avføringen etterpå, iallefall ikke frivillig. Å gjøre noe slikt frivillig, er å være urenslig! Men, sa en annen, kanskje grisene gjør dette fordi de liker det. Og selv om vi mennesker synes dette er ekkelt, er det ikke dermed sagt at grisene er urenslige.

Det ble også hevdet at «alle dyr er renslige på sin måte». Renslighet er noe annet for dyr enn for mennesker. F.eks. tenker aldri dyrene over om de er renslige eller ikke slik vi mennesker gjør. Dette er overhodet ikke noe spørsmål for dem. Noen dyr blir riktignok vasket og stelt, de får rent vann og ren mat, men om de ikke hadde mottatt dette stellet, hadde de ikke vært mindre renslige for det. Da hadde de klart å sørge for seg selv.

Dette var en påstand mange hadde problemer med, og vi fikk en diskusjon om hva som egentlig kreves for å kunne kalles «renslig». Her prøvde vi å etablere noen almene kriterier for renslighet, og måtte i den forbindelse diskutere forholdet mellom mennesker og dyr: Gjaldt det andre regler for mennesker enn for dyr i forbindelse med renslighet? Ja, mente gruppen: Mennesker har bl.a. større frihet enn dyrene (som handler mer utfra «instinkt»), derfor må det også stilles strengere krav til renslighet hos mennesker enn hos dyr.

Lunsj

Siden gårdsbestyrer Heidi var syk idag, ble det noe enklere oppvartning enn igår. Det ble ikke varm lunsj idag, men vi fikk isteden (rikelig med) brødskiver og pålegg (bl.a. egg fra gården). Lunsjen ble inntatt i lavvoen – som på dette tidspunkt hadde oppnådd en brukbar temperatur (de tekniske problemene hadde altså i mellomtiden blitt løst). Til maten drakk vi saft og peppermyntete.

Samvær med dyrene

Dette var det siste samværet med dyrene. Også idag fikk de som ønsket det tilbud om hesteridning, og flere av deltagerne benyttet seg av det. Andre ble værende i lavvoen og pratet sammen med Øyvind.

Egentlig var det meningen at dette samværet skulle avslutte dagen, men på grunn av omorganisering på gården ble vi spurt om vi kunne fremskynde samværet og ridetimen. Derfor ble det samtalen under som kom til å avslutte denne filosofiske helgen på Kampen Økologiske Barnebondegård.

Filosofisk samtale V

Helgens siste samtale startet som før med å innhente forslag til spørsmål. Vi endte opp med følgende liste:

Et par runder med avstemning gjorde det klart at det siste forslaget vant: Hvorfor lever vi? Men spørsmålet måtte avklares: Spurte hun om grunnen til at vi lever, eller hvilken grunn vi har for å leve? Det var det siste. Spørsmålet ble derfor omformulert til: Hva er vitsen med at vi lever?

Svarene lot ikke vente på seg:

Vi brukte den siste tiden til å diskutere og analysere noen av disse svarene. F.eks. lurte vi på hva det vil si å ha det gøy sammen. Jo, det var å finne på noe. Må det være vi selv som finner på noe? Nei, vi kan godt være med på noe som andre finner på. Men: Vi trenger regler for å finne på noe nytt. Ja, for at det skal være noen vits med livet, trenger vi både regler og frihet, sa barna! Dessuten er det ikke nok å ha det gøy. Vi må også være snille, og gjøre oss fortjent til å ha det gøy. Men vi kan ikke være snille hele livet, for da ender vi opp med bare å gjøre det andre sier at vi skal gjøre.

Evaluering

Vi pleier ofte å sette av tid etter hver enkelt samtale til å undersøke hva deltagerne synes om denne samtalen. Denne gangen utsatte vi evalueringen til slutten av selve oppholdet. Helt til slutt ba vi dem derfor om å si minst én ting som har vært bra og minst én ting som har vært dårlig med denne helgen. Vi fikk følgende tilbakemeldinger:

Siden opprettet: November 2005. Sist endret: 09.10.06 10:00.