Kunsten å fortrylle seg selv

av Kristin A. Sandberg og Trond K. O. Kristoffersen (www.sankrian.no)

Den siste helgen i juli ledet filosofene Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt den første filosofi-sommerleiren i Norge for barn. Ukjente for hverandre og i alderen 7 til 12 år brukte de en helg til fordypende samtaler og kunstneriske aktiviteter. økologisk mat og artistisk hageanlegg dannet gjennomtenkt ramme rundt leiren, og ble trukket inn som utgangspunkt for refleksjoner.

«Vi diskuterer hele tiden!» sier en begeistret Marina Heier (8), «– og noen er alltid uenige.» Det at barna er uenige bekymrer dem lite; «Man må alltid spørre hvorfor noen mener det de mener» sier Kornelia Schøth (9) og kan fortelle at de har laget sine egne regler. Det var det første som skjedde da de 14 påmeldte barna kom på filosofileir. Og den aller første regelen barna lagde var – Alle må være greie mot hverandre.

Finnes magi?

Utgangspunktet for barns forståelse av verden er nødvendigvis det de kan og vet, og det de har opplevd før. Ved hjelp av litteratur, eller annen form for kunst, blir barna gjort oppmerksom på sider ved verden som de ikke har fullt ut erfart, men som danner et utgangspunkt for den filosofiske samtalen.

«Vi øver oss på å legge frem ting for hverandre,» sier Øyvind Olsholt. «Å filosofere er mer enn å tenke for seg selv.» Når vi filosoferer sammen med andre og fører en filosofisk samtale har vi et mål. Litt av det målet er å formulere seg klokt og klart, men målet er også å komme videre fra der du opprinnelig var, og til et annet sted. Da er det viktig å lære seg et sett med samtaleregler som hjelper oss på veien.

Noe av det barna forsøker er å formulere seg klart. Når noe er uklart må de andre stille spørsmål eller forsøke å problematisere påstandene som legges frem. Er de uenige, må de forsøke å komme på moteksempler. På den måten blir det en disiplinert samtale der alle parter bestreber seg på å avklare begrepene og gjennomføre det som forventes i samtalen. «Det vi ofte opplever er at barna fortryller seg selv», sier Olsholt. De blir glade og overrasket over seg selv når de forstår mer, og føler at de har kommet videre fra der de begynte samtalen. Barna lytter, og blir lyttet til, på en respektfull måte. De gjenkjenner seg selv i den andre og de føler glede når de blir tatt på alvor.

«Alle må være greie, og alle må være enige, om ikke annet må vi bli enige om hva vi er uenige om,» forklarer Ariane Schjelderup. Det kan ta tid å bli enig, og derfor finnes det noen regler for diskusjon også. For det første må man være stille når andre snakker, og for det andre må det man sier kunne gjelde for alle. Når man driver med filosofi, må det man sier begrunnes på en god måte. Det er viktig. Noen ganger blir man ikke enig. Da må det avstemning til. «Straff, for eksempel ble vi nesten enige om, men Tobias mente noe annet enn oss». Tobias M. Wichstrøm (12) har vært borti filosofi før på internasjonale skoler i utlandet. Han har aldri gått på norsk skole, men er hjemme i Norge på ferie. Det var bestemors idé å sende ham og broren Rasmus (9) på filosofileir. Tobias begrunner sitt syn på straff: «Alle skal straffes likt hvis man for eksempel har drept noen. Det hjelper ikke den som døde at det var et uhell, og hvis det var et uhell vil lang straff lære andre å være mer forsiktige», resonnerer han. Nora Schjelderup (10) er uenig, «– hvis det var et uhell, er det jo ikke noe å lære for den som gjorde det, og den som er død er jo død.» Frihet, derimot er det lettere å bli enig om hva er. Og ufrihet. «– Hvis man opplever det selv at man ikke har frihet, da har man det ikke,» sier Miranda Huitfeldt (10). Ufrihet ble et tema da noen av reglene barna lagde viste seg å være for liberale. Mobiltelefon ble et forstyrrende element også på sommerleir, og den enkelte måtte disiplinere seg mer slik at ingen ble forstyrret om natten. Det å disiplinere seg er et uuttalt gjennomgangstema på filosofileir. For barna og de voksne overlater småprat og synsing til andre. I timene med filosofi får barna øve seg på å se det generelle ved svarene sine, og derigjennom lære verktøy for samhandling med andre. Bading, derimot, må man ta seg tid til, og god mat.

Også var det dette med magi. Finnes magi? «– det har vi ikke blitt enige om ennå.» smiler Rasmus.

Siden opprettet: September 2004. Sist endret: 09.10.06 10:00.