Møte i 7-9-årsgruppen – 7. september 2004

Dette var gruppens aller første møte, så vi startet opp med en øvelse slik at alle skulle bli kjent med navnene. Vi var 11 barn og 3 voksne så det ble mange navn å holde styr på. Men med litt hjelp fra de andre gikk det greit. Deretter spurte vi dem om de hadde noen ønsker eller forventninger til klubben. Noen svarte at vi skulle «filosofere», «tenke», «diskutere», «snakke om hvorfor» og «snakke om tanker». Men de fleste hadde ingen spesielle ønsker eller forventninger, de svarte «vet ikke». Så da var det bare å sette igang slik at de kunne erfare det selv.

Først utviklet det seg en diskusjon om det å tenke. Finnes det noen mennesker som ikke kan tenke? Ifølge en gutt kunne ikke lillebroren tenke, for han «bare gjør som andre sier,» og da tenker han ikke. Men selv om det er riktig at han ikke tenker når han bare gjør det andre sier, så betyr jo ikke det at han ikke kan tenke. Det betyr bare at han ikke tenker hele tiden. Vi prøvde å finne frem til forutsetningen(e) for å kunne tenke, og det ble foreslått at alle som har en hjerne er istand til å tenke.

Men så var det en som påpekte at også døde mennesker har en hjerne, uten at de derved kan tenke. Det er altså ikke nok å ha en hjerne, hjernen må i tillegg virke. Så hvis man har en hjerne som ikke virker, er man altså et ikke-tenkende menneske. Hva som gjør at en hjerne ikke virker, fikk vi ikke noe svar på, selv om det kom flere forslag. Ett barn foreslo at en fungerende hjerne ikke er nok: også hjertet må fungere for at tenkning skal komme istand.

Ariane fortalte så om Sokrates – den første i vår vestlige historie som kalte seg filosof. Ordet «filosofi» ble deretter forklart. Ordet betyr «kjærlighet til visdom». Ariane fortale om tiden Sokrates levde i, og om sofistene som Sokrates/Platon ikke hadde så mye til overs for. Sofistene gjorde nemlig talekunst, innsikt og visdom til en salgsvare som kunne brukes til å oppnå ulike fordeler og gevinster. For Sokrates, derimot, var visdom et mål i seg selv, ja, selve målet med livet.

Etter denne lille presentasjonen avsluttet vi med en livlig diskusjon om kjærlighet og visdom, sannhet og kunnskap. Hvordan kan man ha kjærlighet til, eller være glad i, noe så ubestemmelig som visdom? Er vi glad i visdom på samme måte eller på en annen måte enn vi er glad i vennene våre, i iskrem eller i rettferdighet? (Denne siste delen av samtalen fikk vi dessverre ikke tatt notater fra.)

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:16.