Møte i 7-9-årsgruppen – 5. oktober 2004

Kvelden begynte med å friske opp hva som skjedde på forrige møte. Siden forrige uke var høstferie, var det altså to uker siden sist vi var samlet, og det viste seg å være noe vanskelig å huske hva vi snakket om for to uker siden. To uker er lang tid. Vi minte dem da på at vi avsluttet med et gruppearbeide hvor det skulle lages spørsmål innenfor temaer som de selv hadde valgt. Da var det flere som begynte å bla i bøkene sine. Et av spørsmålene var: «Kan man ønske å være syk?» Et svar som kom frem idag var: «Ja, hvis man ikke liker skolen eller verden.» Hva er forskjellen på skolen og verden, spurte vi. Verden er mye større enn skolen, selvfølgelig. En gutt tenkte skarpt da han påpekte at: «Det er nesten ingen som ikke liker verden, men det er kanskje noen som ikke liker ting i verden.» Vi må altså skille mellom verden og verdens innhold.

Neste spørsmål var: «er svømming tungt?» Dette var et spørsmål som ble formulert innen temaet «hobby». Her kom det bl.a. frem at selv om idrett er tungt, så blir det adskillig lettere hvis man trener/øver. En jente hadde et tilleggsspørsmål her: «Er det gøy å ha en hobby?» Vi lurte da på om det er mulig å ha en ikke-gøyal, ikke-morsom hobby. Det var det, ifølge barna. Man kunne ikke regne med at en hobby, som i utgangspunktet er noe morsomt, er morsomt hele tiden. Og selv når det ikke var så morsomt, var det likevel en hobby. En hobby behøver altså ikke være morsom. (Eller sagt mer filosofisk: begrepet 'hobby' kan ikke fullt ut subsumeres under begrepet 'morsomt'. En fin observasjon!)

Vi gikk videre på temaene fra forrige gang. Neste tema var omsorg. Og et av spørsmålene fra sist var: «Hvordan viser vi omsorg til en som er sulten?» Det umiddelbare svaret ga seg selv: man gir ham eller henne mat. Men betyr dette at det ikke ville være omsorgsfullt å gi en som er sulten en klem? Nei, men mat var det viktigste. Hvordan viser man omsorg til en som lei seg? Man trøster. Eller man kan gi gaver. Er meningen med omsorg å gjøre folk glade? Ja. Men kan det noen ganger være omsorg å gjøre folk sinte? Ja, hvis noen er for glade, kan vi «sinte dem ned» litt. For vi trenger jo å være både glade og sinte. Men kan det også være omsorg å være streng og kjefte på noen? Ja, ifølge barna viser f.eks. foreldre omsorg ved å kjefte på barna! Foreldrene kjefter for at de skal bli de snilleste barna i hele verden, og ved å kjefte så viser de også at de er glade i barna sine. Om barn får gjøre som de vil, og får alt de peker på, så blir de bortskjemte og venneløse – for bortskjemte barn vil ingen være venner med. Ingen vil være venner med dem som alltid er vant til å få viljen sin. En jente bemerket at hun synes at foreldrene er slemme akkurat når de kjefter, men at når hun fikk tenkt seg om etterpå, så skjønte hun at kjeftingen var nødvendig.

En av guttene ønsket å bringe diskusjonen tilbake et par hakk: «For hvorfor blir man egentlig sint?» Svarene lot ikke vente på seg. Man blir sint når noen er slemme mot en. Men hva vil det si å være slem? Hva skal til for å bli kalt slem? Jo, man er slem når man gjør noe som er vondt eller farlig for andre. En jente ga et eksempel som illustrerte en vanskelighet med denne definisjonen. På lekestativet på skolen hadde de fått beskjed av læreren om å «kjempe». Men i kampens hete hadde hun kommet i skade for å sparke en av medelevene slik at eleven slo seg. Medeleven ble da sint på henne og hun fikk kjeft av læreren. Men hun mente seg urettferdig behandlet, hun hadde jo fått beskjed om å «kjempe», og etter hennes mening var det å sparke en, om ikke nødvendig, så iallefall tillatelig del av det å kjempe.

En annen jente påpekte at hvis man er slem, så får man dårlig samvittighet. Men får man også dårlig samvittighet hvis man er slem med vilje? Her var det delte meninger; noen mente ja, andre nei. Neste spørsmål ble da: hvordan kan vi vite om noen har dårlig samvittighet? Det kan gi seg uttrykk på flere måter: man gråter og svetter. Samtidig var de fleste enige i at man kan både gråte og svette uten å ha dårlig samvittighet. Men når man sier «unnskyld», da er det nok temmelig sikkert at man har dårlig samvittighet. Et annet tegn er at man blir lei seg. Ja, så lei seg kan man bli av dårlig samvittighet at man ikke får sove om natten. Mange vil ikke vise at de har dårlig samvittighet fordi det er så flaut. Vi oppfordret ett av barna (som lenge hadde ligget på gulvet og tegnet) til å forsøke å tegne dårlig samvittighet. Tegningen er gjengitt nedenfor.

Som en avslutning hadde vi idag en gruppelek hvor én og én reiser seg fra stolen slik at alle til slutt står oppreist. Hvis to eller flere reiser seg samtidig, må alle sette seg igjen og leken starter på nytt. Etter et par forsøk, klarte de det. Hensikten med øvelsen er å trene barna i oppmerksomhet overfor de andre i gruppen. En betingelse for å få til leken (resp. de filosofiske samtalene) er nemlig at alle forsøker å legge merke til de andre før de selv reiser seg (resp. snakker).

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:16.