Møte i 7-9-årsgruppen – 12. oktober 2004

For å starte kvelden med litt kroppsbevegelse, bestemte Ariane, som ledet gruppen ikveld, at vi skal gjøre ett nytt forsøk på «reise seg»-leken som vi avsluttet med forrige gang. Pga. uro var det imidlertid noe problemer med gjennomføringen av leken. Men etter et par forsøk, fikk vi det til (dvs, vi fikk det nesten til: det ble til slutt sittende igjen to barn som «nektet» å være den første som reiste seg, altså fikk vi egentlig ikke avsluttet øvelsen).

Idag hadde vi bestemt oss for å la et eventyr danne utgangspunkt for samtalen. Ariane hadde plukket ut et iransk eventyr om en ulykkelig nattergal som sitter i bur hos en kjøpmann (eventyret er lånt fra forteller Heidi Dahlsveens rikholdige repertoar). En dag skal kjøpmannen på en av sine reiser forbi nattergalens hjem i skogen og spør fuglen om det er noen beskjed han skal overbringe til dens brødre og søstre. Nei, ingen beskjed, men spør om de har noen beskjed til meg, svarer nattergalen. Når kjøpmannen kommer tilbake fra reisen, har han med seg følgende beskjed til nattergalen: «Jeg spurte en av dine brødre om han hadde en beskjed til deg, men alt han gjorde var å falle til bakken og ligge helt stille blant blomstene. Jeg tok ham opp, men han beveget seg fremdeles ikke, så jeg trodde han var død. Jeg la ham derfor forsiktig ned og skulle til å gå, da han plutselig slo med vingene og fløy høyt opp i et tre. Jeg kalte på ham igjen for å høre om han hadde noe å si, men han ignorerte mine bønner. Jeg tror at dine brødre og søstre har glemt deg.» Neste morgen ligger nattergalen «død» i buret sitt. Kjøpmannen blir trist og legger fuglen ut i gresset. Men da våkner nattergalen og flyr avsted. [På Skoletorget – vår Internettsatsning for grunnskolen – kan dere lese eventyret i sin helhet, samt en rekke forslag til filosofiske problemstillinger.]

Under fortellingen var det fremdeles mye uro i gruppen, så Ariane måtte avbryte og begynne på nytt. Noe som bidrar til å skape uro, er at barna sitter og tegner i bøkene sine samtidig som de småsnakker med hverandre. Det blir derfor mye bakgrunnsstøy og derfor vanskelig, både for oss og barna, å gjøre vår stemme hørt. Vi ba derfor barna legge bort bøkene slik at de kunne konsentrere seg om eventyret. Forslaget falt ikke i spesielt god jord, og vi brukte litt tid på å gjennomføre det. Til slutt falt gruppen noe mer til ro.

Etter fortellingen klarte et av barna å gjenfortelle hele eventyret. Hun hadde fått med seg alle de viktige enkelthetene og poenget med «beskjeden» fra nattergalens bror. Fint! Ariane spurte om noen av barna selv har dyr som er i bur. Her var det ikke uventet mange som hadde forskjellige eksempler. En jente fortalte at hun har fisker i et akvarium. Barna testet nå ut begrepet «akvarium»: om vi f.eks. putter en hai eller en piraya opp i et svømmebasseng, blir da bassenget til et akvarium? Vi kom ikke til noen enighet her. Hai og piraya var forøvrig eksempler på dyr som det er lurt å sperre inne fordi de kan gjøre skade. Andre eksempler var kaniner (som gnager på ledninger) og rotter (som stikker av).

Er akvariet et slags bur? Her var det delte meninger. En gutt var overbevist om at akvariet er et bur på linje med andre bur. Andre var uenige fordi akvariet «ikke har noe gitter». Men må alle bur ha et gitter? Dvs: er gitteret det vesentlige ved et bur? Nei, det vesentlige ved et bur er å holde noe fanget eller innestengt, enten det skjer ved hjelp av et gitter eller på andre måter. Vi kan derfor si at et bur er et slags fengsel for dyrene. Men kun for dyr? En gutt foreslo spøkefullt at tennene våre sitter fengslet inni munnen. En jente foreslo at når vi strekker hønsenetting over jordbærplantene, så er det for at bærene ikke skal stikke av (rådyrene hjelper jordbærene til å stikke av!). Men hønsenettingen beskytter også bærene, akkurat som et bur beskytter mot mulige inntrengere. Vi spurte om en leilighet eller et hus kan fungere som et bur for en innekatt. Selv om det ikke finnes noe direkte «gitter» i en leilighet, så er den jo begrenset av vegger, vinduer og dører som fungerer som gitter for et husdyr. Dyret kan heller ikke åpne dørene eller vinduene hvis det får lyst. Forslaget ble avvist med den begrunnelse at kattene hadde stukket av i lengre perioder. Men begrunnelsen holdt ikke helt stikk. Vi hadde jo allerede snakket om kaniner og rotter som stakk av fra burene sine. Og burene deres ble ikke mindre bur av den grunn.

Barna hadde nå fått tilbake bøkene sine, og vi spurte om de hadde lyst til å tegne nattergalen. Resultatet var mange flotte fugletegninger, med og uten bur. Vi hadde med oss digitalkamera for å ta bilder av tegningene for å legge dem ut i et galleri på klubbsidene på Internett. Men batteriene var utladet, så dette må vente til en annen gang. Neste tirsdag skal gruppen få besøk av en avis som skal lage reportasje fra klubben, så vi spør dem hvilke temaer de kunne tenke seg å snakke om da. Vi fikk følgende forslag:

Litt av hvert å gripe fatt i her altså :-)

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:16.