Møte i 7-9-årsgruppen – 9. november 2004

Også idag var det flere som hadde hatt med seg ting de hadde funnet. Vi hadde ikke bedt dem om det, men det hadde likevel spredt seg en forståelse blant flere deltagere at dette var noe de skulle gjøre til idag. OK. Hva hadde de så tatt med seg? En stor sten, en liten sten, en blomsterløk og en kvist. Vi bestemte oss dermed for å undersøke hvem de fire hadde lyst til å gi tingen sin til. Dette ordnet vi slik: de som ønsket å motta, måtte gi en begrunnelse for hvorfor nettopp han eller hun skulle få tingen; deretter skulle giver bestemme hvem som hadde kommet med den beste begrunnelsen – med en kort forklaring på hvorfor giver mente dette var den beste begrunnelsen.

Først blomsterløken. Nesten alle vil ha den. Giver spør hvorfor de vil ha den, og får flere svar: en vil «plante den på et nytt sted som han skal flytte til», en annen skal «plante den i haven», en tredje «trenger blomster til sin egen have», en fjerde «fordi hun elsker blomster». En av guttene vil ikke ha løken og begrunner det med at «mamma har nok allerede». En annen gutt er derimot svært opptatt av å få blomsterløken, men kan først ikke begrunne det med annet enn at han «har lyst på den». Giver synes dette er en svak begrunnelse, og gutten sier da at han «vil gi den til Gresskarmannen eller julenissen». I tillegg lover han «å slutte å tulle» hvis han får løken [gutten hadde lenge vært urolig og gjort det vanskelig for resten av gruppen å føre dialog]. Dette løftet overbeviser giver som dermed overrekker gutten blomsterløken.

Det går fortere med de andre gjenstandene. En jente vil ha den store stenen fordi hun «skal ha den til pynt i dukkestuen, der vil den glede mange fordi hun hadde mye besøk i dukkestuen». En annen vil bruke den til å «pynte i haven». En gutt vil ha den «fordi den er svær og klumpete og derfor kan brukes som bowlingball». Giver velger å gi stenen til den siste, ikke fordi grunnen var bedre i og for seg, men fordi «han ikke er en av bestevennindene mine». Hun mente også at sammen med ham ville «stenen få det gøy». Dessuten hadde den andre jenta allerede mottatt kvisten. Den lille stenen hadde giver på forhånd bestemt seg for å gi til en deltager som ikke hadde møtt opp idag. Så den ble ikke overlevert til noen.

Ariane spør gruppen om noen har tenkt på noe «filosofisk» siden sist. En jente har tenkt på noe «dødisk»: «Når jeg dør, kommer jeg da til live igjen, og er jeg egentlig levende nå? Kanskje jeg bare er Guds tanke!» Også flere har forslag til spørsmål og vi ender opp med følgende utrolige liste:

En av jentene hadde siden start klaget på vondt i maven, og på dette tidspunkt kastet hun opp, stakkars. Dermed blir det selvsagt oppbrudd i samtalen, og vi kommer ikke igang med noen av temaene. Foreldre må ringes og oppkast må tørkes opp. De andre barna setter seg i et annet rom så lenge og tegner i bøkene. Etterat den syke jenta er blitt avhentet, samler vi gruppen igjen. Som en avslutning på kvelden fortalte Ariane en fortelling som barna skulle være med og illustrere. Dette syntes alle var morsomt og vi forlot hverandre i god stemning (enkelte hadde underveis syntes det var «fælt» og «ekkelt» at den ene jenta hadde blitt dårlig).

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:16.