Møte i 7-9-årsgruppen – 23. november 2004
Etter sterke anmodninger fra deltagerne måtte vi starte kvelden med «reise seg-leken» (som vi har gjort flere ganger tidligere). Den går som kjent ut på at hele gruppen skal gå fra sittende til stående, men bare én deltager har lov til å reise seg av gangen. Hvis to eller flere reiser seg på likt, må vi starte forfra igjen. Ikke bare måtte vi starte med øvelsen, vi måtte også ta den flere ganger. Det var nemlig ganske mye støy mens øvelsen pågikk, og noen nektet også å være de siste til å reise seg. Gruppen bestemte seg for å være helt stille de siste gangene, og da gikk det mye bedre.
Vi fortsatte like godt med en øvelse til, denne gang for å trene språkevne og grammatikalske ferdigheter. De skulle konstruere setninger på formen «Noen x [verb] y», f.eks. «Noen mennesker liker blomster». Men setningene skulle helst lages slik at nestemann kunne fortsette på setningen ved å bruke y-leddet som nytt x-ledd. I dette eksempelet kunne de neste setningene altså lyde: «Noen blomster står i vinduet», «Noen vinduer sitter i hus» osv. Et par av deltagerne syntes dette hørtes litt vanskelig ut, men de gikk likevel løs på oppgaven med friskt mot. Alle måtte komme med et forslag. Vi fikk følgende progresjon:
- Noen gutter heter [navn på deltager]
- Noen [navn på deltager] går på filosofiklubb
- Noen filosofiklubber er morsomme
- Noen morsomme ting er pene
- Noen pene ting er rare
- Noen rare ting ser ut som barn
- Noen barn liker spaghetti
- Noen spaghettier er lange
Som dere ser fikk vi en litt vanskelig start siden første y-ledd var et egennavn. Neste forslagsstiller løste dette ved å omdanne egennavnet til flertallsform (hvis navnet i setning 1 var «Rasmus», så startet altså setning 2 med «Noen Rasmuser ...»). Legg ellers merke til at gruppen hentet frem et par begreper som vi har diskutert inngående på tidligere møter («morsom» og «pen»). Det var neppe helt tilfeldig. Legg også merke til at halvparten av setningene bruker «å være» for å binde sammen subjekt og predikatord (setning 3, 4, 5 og 8) mens resten av setningene bruker andre verb og verbalkonstruksjoner. Ofte vil det være lettere å lage nye setninger hvis man unngår predikatordene, men her gikk det jo ganske bra i begge tilfeller.
Neste punkt på programmet var å samle oss om ett av spørsmålene fra listen som barna foreslo forrige gang (samt for to uker siden). Vi tok en avstemning, og valget falt på: «Hvis jeg ikke tror på Gud, hvordan er jeg kommet til jorden da?» Men aller først ville én utdype et synspunkt fra sist hvor det dreide seg om høna og egget. Her hadde de jo mer eller mindre blitt enige om at egget kom før høna. Det første hønseegget var et «misdannet» egg fra en annen fugl. Men hvor kom denne andre fuglen fra? Hun hadde tenkt litt mer siden sist, og mente nå at denne andre fuglen kom fra et «misdannet» egg som ble lagt av en enda mer opprinnelig dinosaur-fugl! (Av hensyn til dagens tema unnlot vi denne gang å undersøke videre hvor denne dinosaur-fuglen kom fra :-)
Første innspill til dagens tema var: «Hvis man ikke tror på Gud, tror man på djevelen, og da var det djevelen som skapte mennesket.» Men må man nødvendigvis tro på en djevel selv om man ikke tror på Gud? Nei, man behøver ikke tro på noe i det hele tatt. Men hvordan er da mennesket blitt til? Her kom gruppen inn i samme type «evolusjonistiske» tankebaner som de hadde vært inne på i forbindelse med spørsmålet om høna og egget. Ett forslag lød: «Først var det fisker, så var det havfruer som så ble til mennesker.» En annen korrigerte dette: først var dinosaurene, disse ble til fisker, fiskene ble til havfruer, havfruene ble til Gud som så til sist skapte mennesket! Og det kom mange flere fantasifulle forslag etter lignende mønster. Bl.a. var det en som foreslo at Adam og Eva stammet fra et fiskeegg. Dessuten viste det seg etterhvert at nesten ingen trodde på havfruer, så dette leddet burde nok erstattes/strykes dersom vi skulle nå en teori vi kunne tro på, dvs. som ikke bare var mulig for tanken.
Felles for de fleste av forslagene var at mennesket har oppstått fra andre arter. Så ifølge barna var det altså fullt mulig å se for seg menneskets tilblivelse uten å blande inn Gud. Det ble forslått at mennesket kanskje bare ble til helt av seg selv, uten å bli skapt. Men dette var det ikke så mange som ville slutte seg til. Igjen kom tankene inn på andre arter. Kanskje mennesket stammer fra en gorilla «som ble klok»? Til slutt fikk vi presentert en tanke om dinosauren som blandet sammen ting den fant på bakken, og som et resultat av sammenblandingen oppsto mennesket! Det interessante her var at dette var den første løsningen hvor tilblivelsen skjedde ut fra død materie (gjennom en kjemisk prosess), altså ikke ut fra andre (organiske) arter eller Gud (som skapende prinsipp/idé).

Med denne tegningen forklarte en av deltagerne hvilke teorier om menneskets tilblivelse vi hadde vært innom i diskusjonen. 1. måte viser at mennesket stammer fra havfruer som igjen stammer fra fiskene. 2. måte viser at mennesket stammer fra apene. 3. måte antyder at mennesket er skapt direkte av Gud. 4. måte viser hvordan dinosurene ved å finne «to ting» og sette disse sammen, skaper mennesket. «Ting» kan her være «kjeks, vin, jord eller vann». 5. måte viser at mennesket har sitt opphav fra en UFO.
Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:16.