Juleavslutning i 7-9-årsgruppen – 14. desember 2004

Dette var årets siste møte. Denne gang hadde vi invitert foreldre og foresatte til å være med, og vi serverte gløgg og pepperkaker. Vi hadde bestemt oss for å dele inn kvelden i to: først samtale med barna om julen, deretter spørsmålsrunde fra de voksne. Vi inviterte de voksne til å komme med innspill også i samtalen med barna, men de syntes visst det var mer spennende å lytte til hva barna hadde å si enn selv å bidra :-)

Vi åpnet samtalen med å spørre hva de mener jul er for noe egentlig. For det første, mente de, er julen et tidspunkt: den forekommer på de samme dagene på det samme tidspunktet på året hvert år. Så ble julen knyttet til den kristne religion: julen er den tiden da Jesus ble født. Det ble deretter nevnt at jul og pakker på en eller annen mystisk måte hører sammen... Kanskje må vi tenke alle disse tingene for å forstå hva jul egentlig er. Ja, kanskje er det enda flere ting vi burde tenkt på?

Vi spurte dem hva de gleder seg til med julen? Det første som ble nevnt, var at det var morsomt å gi ting. Men det ble jo raskt tilføyd at det ikke akkurat var mindre morsomt å få ting. Vi liker å få ting fordi vi da får noe vi ønsker oss. Men hva er felles ved det å gi og få? Begge deler er morsomt fordi vi selv og andre blir glade. Det er en gjensidig utveksling som skjer slik at når man gir, så får man som regel noe tilbake, f.eks. «pakker» eller «vennskap». En foreslo at det å glede seg til julen er det morsomste ved hele julen, det å se frem til det som skal komme. En annen mente det var ekstra fint å få pakker som andre har laget. Hvorfor var det så fint? En tredje deltager forklarte det med at «når de laget det, så tenkte de på deg». Og dette viste seg å være viktigere for dem enn at de fikk noe de ønsket seg. Og «det som er laget, er finere enn det som er kjøpt».

På dette tidspunkt dukket Jesus opp i samtalen igjen. Julaften var jo egentlig hans fødselsdag. Så egentlig burde vi gitt gaver til Jesus, ikke til hverandre. En ville legge gaver på graven til Jesus. Ja, det var «viktig» for henne at Jesus fikk gaver. Men hun var ikke sikker på om det var viktigere enn at hun selv fikk gaver. Men hva slags gave kan Jesus få? Vi kan ofre, f.eks. et dyr. Ja, Jesus var vel ikke så nøye på det, mente en, han hadde nok også vært fornøyd med «en pølse». Siden Jesus levde i gamle dager, hadde det kanskje vært mer passende å gi ham balsam og myrra (slik Maria og Josef fikk i gave fra de tre vise mennene). Vi bør jo tenke over hvordan gavens mottager er og hvordan han/hun lever. På den annen side: kanskje Jesus ville vært interessert i å få moderne ting også? Ja, det var slett ikke utenkelig, og uansett så kan han jo bare lese bruksanvisningen hvis han får moderne apparater som han ikke forstår noe av. Bruksanvisningen finnes jo alltid på flere språk, og selv om Jesus ikke skulle skjønne noen av disse språkene, så lever han jo i himmelen, så da kan han bare ta en kikk ned på jorden for å finne ut hvordan vi språket brukes idag.

Som allerede nevnt: vi kan gi vennskap til andre mennesker. Gavene våre behøver ikke nødvendigvis å være ting. For eksempel: ved å være ekstra snill i julen, blir Jesus glad. Det viste seg at vennskap var en mer passende gave til Jesus enn en pølse. Men hva er forskjellen på vennskap som en gave og andre, vanlige, gaver? Jo, vennskap kan vi «ikke ta på». Vennskap «er som luft». Dette siste var det en som var helt uenig i: vennskap er ikke luft, men «en følelse». Er vennskap også en fin gave til mennesker (og ikke bare til Jesus)? Ja, det kunne alle være enige i. Det viktigste av alt var å vise at man bryr seg om hverandre, og flere hevdet med styrke at de ville blitt glade for et kort hvor foreldrene fortalte hvor glade de var i barna sine – selv om dette kortet kom istedenfor en vanlig gave. Særlig én syntes dette var en stilig idé: tenk om det bare lå glad-i-deg-kort under juletreet! Men andre hadde nok blitt litt misfornøyd: foreldrene fortalte dem hvor glade de var i dem uansett. Av samme grunn ville de heller ikke blitt glade for en pølse i gave: pølser får de jo uansett.

Men hva når alle pakkene er åpnet, så er det ikke noe mer å glede seg til? Da kan det hende «man blir lei av alle gavene». For å motvirke dette kan man «bruke dem mindre». En betrodde oss at «noen ganger så blir man lei gaven med en gang». Akkurat dette var det en annen tilstedeværende som grep fatt i: hun hadde nemlig blitt skuffet over at førstnevnte ikke hadde blitt glad for et skjerf hun hadde laget til henne ved en anledning... Det var altså ikke uten videre slik at man blir glad ved å gi noe. Det forutsetter at mottager blir glad for det vi gir. Noen gaver varer lenger enn andre gaver. Vennskap er en slik gave. Vennskap kan ikke bare gis en gang for alle, men man må fortsette å gi det også etterat «pakken» er åpnet.

Vi rundet av høstens siste samtale med en oppsummering: hva har vi blitt enige om idag, lurte vi på? At vi kan bli glade av vennskap. Så dette blir siste ord – til vi møter dere igjen over nyttår (iallefall noen av dere).

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:16.