7-9-årsgruppen – 15. februar 2005

Dette var første møte i det nye året. Mange av deltagerne fra i høst har fortsatt, men det var også noen nye deltagere på kveldens møte. Vi brukte derfor noe tid på å presentere oss og bli kjent. Vi spurte «veteranene» om de kunne fortelle de nye hva vi gjør i klubben. De fortalte at vi diskuterer og snakker sammen, gjerne på bakgrunn av en «rar fortelling». Det var alltid det rare i fortellingen vi snakket om og prøvde å finne ut av, mente de.

Siden dette var første gang for mange, fortalte vi litt om grunnlaget for filosofiklubben: hva betyr ordet filosofi, og hvem var Sokrates. Vi fortalte at Sokrates var en som ikke var redd for å dø. Han mente nemlig at en del (den viktigste delen) av ham ville leve videre etter hans død. En av deltagerne uttrykte dette slik at «Sokrates mente at mennesket består av tanker og kjøtt.» En annen brukte ordene «sjel» og «kropp». Vi kom frem til at dette kan bety det samme som «tanker» og «kjøtt». Alle veteranene husket forøvrig Sokrates godt. Det var han som hadde potetnese!

Vi forsøkte å finne ut mer om filosofi. En deltager presenterte en illustrasjon: filosofi er som solen, og solen har mange planeter rundt seg. Men hvordan skulle vi forstå dette? Flere deltagere prøvde å tegne og forklare på tavlen. Først mente en at solen (dvs. filosofien) stiller spørsmål som planetene svarer på. (De var nøye på at det ble tegnet riktig antall planeter, dvs. hvor mange som står i lærebøkene.) Dette var ikke riktig tolkning ifølge henne som fremmet illustrasjonen. En annen foreslo at planetene ikke gir svarene, men at de er svarene. Dette var heller ikke riktig tolkning. Problemet med forslagene var, ifølge forslagsstiller, fokuset på antall planeter. Det var det solen gjør som var det viktige, det at den stiller spørsmål, ikke antall planeter/svar. Dessuten kan flere svar være riktige. Og noen ganger finnes det ingen svar, da finnes det heller ingen planeter.

Vi tenkte videre på hva filosofi er. En kom med følgende forslag: når vi filosoferer, så tenker vi. Han hadde lest et sted at når vi bruker «fornuften», så kommer vi frem til de samme svarene. F.eks. vil alle komme frem til at 2+2=4. Når vi bruker «sansene» derimot , så kommer vi frem til forskjellige svar, f.eks. vil vi ha forskjellige yndlingsfarver. (På bakgrunn av eksempelet som ble gitt, diskuterte vi oss frem til at det var riktigere å si følelser enn sanser.)

Vi gikk videre med en oppgave. To og to skulle gå sammen, den ene skulle stille 1) ett spørsmål som han/hun tror den andre vil klare å svare på, og 2) ett spørsmål han/hun tror den andre ikke vil klare å svare på. Deretter hørte vi hvilke spørsmål som hadde blitt stilt i gruppene, og om de hadde truffet rett. Det hadde de stort sett. Hva var spesielt med de vanskelige spørsmålene? Var de f.eks. filosofiske? Og er alle vanskelige spørsmål filosofiske? Mange svarte ja på dette. Men så viste det seg at det er mye som er vanskelig, men som ikke er særlig filosofisk, f.eks. kan det være vanskelig å trekke ut en spiker fra veggen. Dermed finnes det kanskje også vanskelige spørsmål som ikke er filosofiske. (Om det finnes filosofiske spørsmål som ikke er vanskelige, ble ikke undersøkt.)

Eksempler på lette spørsmål:

Eksempler på vanskelige spørsmål:

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.