7-9-årsgruppen - 15. mars 2005

Denne gangen var vi veldig få, så det ble en tett samling med mye oppmerksomhet på hver enkelt. Først lukket vi øynene og forestilte oss at vi så opp mot solen, langt der oppe. Oppe på solen stod en mann, som så opp mot en ny sol, langt, langt borte. Og på denne solen stod en dame, som så opp mot en tredje sol, hvor det stod – en hund.

Vi åpnet øynene, og spurte hvordan det var mulig å forestille seg disse enorme avstandene inni hodene våre. Dette var rart! Finnes det noe som er så stort at det ikke får plass i hodet? Én foreslo at vi ikke kan få plass til en uendelig rekke tall, for vi har ikke plass til noe som er uendelig. I øvelsen kom vi «bare» til tre soler, ikke uendelig mange. Derfor kunne tanken på solene få plass i hodet. Selve verdensrommet er derimot uendelig, og vi kan ikke få inn i hodet det som aldri tar slutt.

Men vi kan få plass til ordet verdensrom. Hvor langt er dette ordet? Det ble vist med hendene at det tok stor plass, faktisk større enn hodene våre! Kanskje vi kunne bruke mindre bokstaver? Men vi trenger ikke bruke små bokstaver for å tenke ordet verdensrom! Vi har «evig plass i hodet». (Hvorfor det da ikke var plass til noe som er «uendelig», fant vi ikke ut av.)

Vi ville undersøke nærmere dette med tanker i hodet. «Vi trenger ikke å tenke hele tiden», sa én. «Når vi tenker i sort eller helt hvitt, tenker vi ikke i det hele tatt – uten farver kan vi ikke tenke.» Men selv tanken på sort og hvitt er en tanke? Jo, det måtte innrømmes, men det er tenkning «uten å tenke på noe spesielt». Forslaget om at sort og hvitt ikke er tanker ble altså trukket, og deltageren fikk støtte av de andre: det er lett å tenke på noe som er hvitt når vi ser noe hvitt. Men kan vi få andre tanker enn selve farven hvit når vi ser noe som er hvitt? Ja, vi kan f.eks. tenke på en isbjørn eller en kanin(?) i vinterdrakt.

En av deltagerne hadde blå klær, men vi tenker ikke nødvendigvis på farven blå når vi ser på ham. Vi prøvde flere nærliggende eksempler: hva tenker vi på når vi ser den røde genseren til en annen deltager? Tenker vi på deltageren, eller på genseren? Én deltager tenker på at han tenker på genseren! Dvs. han tenker på tanken om genseren. Og når vi først er inne på dette å tenke på tanker: kan vi tenke på, at vi tenker på, at vi tenker på, at ... Dette ble akkurat som å tenke på verdensrommet, det var til å bli svimmel av! Og enda verre ble det da vi prøvde å forestille oss noe tilsvarende om det å drømme: kan vi drømme, at vi drømmer, at vi drømmer, at ... Det var vanskelig å forestille seg at vi drømmer at vi drømmer, så vi forsøkte å anskueliggjøre det: tenk om Pernille drømte at hun gikk på skitur, møtte en isbjørn, var trett etter skituren, og la seg for å sove om kvelden. Og så drømte hun at hun gikk på skitur, møtte en isbjørn ... osv.

En deltager tenkte på en rød rev med hvit haletipp når han så den røde genseren. Hun som hadde på seg genseren hadde nemlig en hvit hårstrikk rundt håndleddet. Reven hadde dessuten store blanke øyne, men hvor kom tanken på de blanke øynene fra? Iallefall ikke fra genseren! Den kom «ingenstedsfra» – eller kanskje fra Mars.

Nytt eksempel: Arianes grønne genser. Hva tenkte de når de så på den? Én tenkte på grønt gress med blomster; tanken på gress kom fordi gress er grønt, og tanken på blomster dukket opp fordi gress fikk henne til å tenke på sommer. Andre forslag var: blader (genseren hadde blad-aktig struktur), en granskog, et umodent eple, en grønn stol, og én tenkte på akkurat denne genseren. Alle tenkte på grønne ting når de så på genseren, slik vi også hadde tenkt på røde ting når vi så på den røde genseren. Men går det an å tenke på noe som ikke er grønt når vi ser på den grønne genseren? Jo, vi kunne tenke på en brun genser. Da ble farven skiftet ut, men vi tenkte fremdeles på den samme tingen, vi byttet ut farven, men beholdt formen.

Hva betyr «form»? Her kom det flere forslag:

• Form er det samme som «formel». Dette forslaget ble avvist, for selv om ordet formel inneholder ordet form, betyr de ikke det samme.
• «Dette» er en form (en deltager pekte på foten sin, for å vise at den hadde form av en fot). Men det var vanskelig å forklare hva som var det «formaktige» ved foten.
• Vi fikk et uferdig forslag om at det hadde med det å støpe å gjøre: en form var en «støpe...». Forslagsstiller ville tenke mer på dette til neste gang.
• Form er det samme som «figur». Forslaget ble først avvist: en figur er noe man pynter med. Men i en annen betydning kunne det kanskje bety det samme som form.

Det er lett å tenke på noe som har samme farve som det vi ser på. Det er også ganske lett å tenke på noe som har samme form. Men nå gjorde vi det vanskeligere: hvis vi ser en genser, og skal tenke på noe som hverken har samme farve som genseren, eller var en genser (dvs. hadde samme form), hva kan vi tenke på da? Det viste seg at vi kan tenke på alt mulig rart samtidig som vi ser på genseren! Men oppgaven var jo å tenke på noe som tross alt hadde en sammenheng med genseren, noe som genseren fikk oss til å tenke på. Også dette viste seg mulig: vi kan f.eks. tenke på den som eier genseren. Én deltager tenkte på en sort gardin i rommet vi satt i, fordi gardinet så ut til å være av samme type stoff som genseren (fleece), dvs. materialet den er laget av (på lignende måte: en deltager tenkte på brusflasker når han så en penn, fordi begge er laget av plast). Vi kan også tenke på en detalj ved genseren, f.eks. et merke. Og vi kan tenke på hva vi bruker gjenstanden til: når vi ser en klokke, kan vi tenke på tiden, når vi ser en penn, kan vi tenke på det å skrive eller tegne, og når vi ser en genser, kan vi tenke at den er deilig og varm.

Så da hadde vi mange sider (aspekter, egenskaper) ved en gjenstand som kan få oss til å tenke på noe annet enn gjenstanden selv og dens farve:

• farven
• formen
• materialet
• hvem som eier den
• hva den brukes til

Ikke dårlig!

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.