7-9-årsgruppen - 5. april 2005

Denne gangen hadde en av deltagerne (la oss kalle henne «Terese») forberedt en innledning til samtale, nemlig historien om amerikanske Terri Schiavo. Terri hadde slanket seg så mye at hun til slutt havnet i koma. Hun ble holdt kunstig i live i 16 år. Ifølge ektemannen hadde Terri selv ønsket å dø fremfor å bli holdt kunstig i live. Men foreldrene hennes mente det var håp om at hun kunne våkne igjen, selv om legene mente det ikke var noen sjanse for dette. De ville derfor at hun fortsatt skulle holdes kunstig i live. Men ektemannen ønsket å fjerne sondene som ga henne næring, slik at hun kunne dø, og brakte saken for retten. Dette ble en stor sak i USA, med mange aktivister som engasjerte seg. Ektemannen vant frem, sondene ble fjernet, og Terri døde for kort tid siden.

Dette var en litt komplisert historie, og vi måtte derfor bruke endel tid for å være sikre på at alle hadde fått den med seg. Terese hadde forberedt tre fine spørsmål til historien, nemlig:

Det viste seg at Terese allerede hadde et svar på det andre spørsmålet. Hun mente at mannen hennes var «den nærmeste» familien, og at det derfor var riktig at han bestemte. Grunnen til at han var «nærmere» enn foreldrene var at han bodde sammen med henne og tok vare på henne. Hadde hun bodd sammen med foreldrene, ville de ha vært de nærmeste. Vi spurte Terese om dette var selve svaret på spørsmålet. Terese innrømmet at dette var noe hun hadde blitt fortalt av faren sin, og det var bare ett av flere mulige svar. Det er jo derfor vi har filosofiklubben: for å finne frem til noen av alle de andre mulige svarene. Og uansett hadde vi ikke bestemt hvilket av spørsmålene vi skulle snakke om, så vi måtte først foreta en avstemning. Da viste det seg at de fleste ville snakke om det tredje spørsmålet: Hvorfor ble hele USA med på denne diskusjonen?

Første svar var: «Fordi Terri ble kjent.» Hvis dette var den eneste årsaken, må det bety at vi alltid dras med i diskusjoner om det som er kjent. Snakker vi alltid mye om alle som blir kjent? Ja, mente flere, «for vi kan jo ikke snakke om noen vi ikke kjenner til.» Grunnen til at vi snakker om f.eks. Kurt Nilsen er at han er kjent. Det å være kjent er altså i seg selv tilstrekkelig for at vi skal snakke om noen.

Hvordan blir så noe(n) kjent? Noen blir kjent gjennom aviser, blader, TV eller radio. Og noe eller noen kan bli kjent «i verden». Hva mentes med «i verden»? Her ble det gitt et eksempel: Pernille snakker mye om en sangerinne som hun liker. Da snakker hun «i verden». Men «verden» kan bety mye forskjellige ting. Vi kom frem til følgende mulige betydninger:

Det var ellers helt klart at verden ikke er f.eks. en stol, for verden er mye større enn stolen. Men hvis vi sier at Terri ble kjent «i verden», kan vi ikke mene «verden» i hvilken som helst av disse betydningene. Terri ble ikke kjent f.eks. «i havet», for hvordan kunne havet fortelle oss om Terri? Det viste seg at i dette tilfellet betyr «verden» det samme som «alle menneskene», eller «menneskemengden»; alt eller alle som kan fortelle oss om noe. Og de(n) som forteller oss noe, dvs. «verden», er utenfor oss selv. Når f.eks. Terri ble kjent «i verden», betyr det rett og slett at «noen utenfor oss selv forteller om Terri». Mot dette ble det innvendt at «hvis jeg hører det av moren min, så er det ikke verden». Det er altså ikke tilstrekkelig at noe befinner seg utenfor oss selv, det må også befinne seg utenfor familien.

Vi kan altså høre om Terri «i verden». Men er det alltid slik at det vi får høre fra «verden» er kjent? Nei, ikke alltid. Selv om Terese forteller Pernille om Terri «i verden», medfører ikke dette at Terri blir kjent. Det må mer til. I Terris tilfelle ble det foreslått at hun ikke ble kjent fordi man hørte om henne «i verden», men «fordi mannen hennes kom på Dagsrevyen». Det er altså større sjanse for å bli kjent dersom man kommer på nyhetene på TV enn om man blir snakket om «i verden». Det var heller ikke selvsagt hvorfor Terri ble så kjent, så vi undersøkte dette nærmere.

Det var ifølge klubbens deltagere ikke fordi hun het Terri, eller fordi hun var var tykk, eller fordi hun slanket seg. Noen mente det kunne ha sammenheng med at hun lå 16 år i koma. Nei, grunnen var nok at det ble et spørsmål om liv og død. Grunnen til at hun ble kjent var at hele USA syntes dette med liv og død var et viktig spørsmål Man kan altså bli kjent hvis den man er eller det man gjør reiser et viktig spørsmål. Hadde vi nå kommet frem til et svar på spørsmålet vårt om hvorfor hele USA ble med på diskusjonen? Det ble foreslått at vi hadde kommet frem til 80% av svaret - ikke så verst!

Nå hadde Terese en ny vri. Hva om Terri ble kjent fordi hele USA var med på diskusjonen? Dvs. at først kom diskusjonen igang, og så ble man kjent med Terris historie. Vi fant ikke ut av dette. Derimot kom det frem noen synspunkter på hvorfor vi overhodet snakker sammen i klubben vår. Kunne ikke Øyvind bare ha gitt svaret på spørsmålet, så fikk vi vite det raskere? Spørsmålet ble oppfattet nesten provoserende, for «Dette er jo en filosofiklubb!» Og her var deltagerne klare: «Øyvind kan ikke lære oss det, for vi skal lære å tenke det selv». «Meningen er at vi skal gjøre noe også, ikke bare Øyvind.» Det ble påpekt at selv om ikke Øyvind ga svar, så fortalte han mye allikevel, men aldri svarene. Og «selv om han skulle vite svarene, og de svarene er smarte for ham, så er det ikke sikkert at de er smarte for noen av oss andre. Vi må finne våre egne svar, svar som er smarte for oss». Så da vet vi det!

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.