7-9-årsgruppen - 12. april 2005

Dagens tema var ovenstående bilde av René Magritte. Bildet er i mørke blåtoner; det er natt. I horisonten ser vi konturer av hus og trær, på himmelen rett foran oss ser vi noen blader, og oppå bladene ser vi en lysende måne. Månen synes altså å være nærmere oss enn bladene. Alle fikk i oppgave å finne på et spørsmål til bildet, og lage en tegning.

Første spørsmål: «Hvorfor er det ikke noe tre på bildet?» Spørsmålet måtte forklares: problemet var i og for seg ikke at det ikke var trær på bildet, men at bladene ikke hang sammen med noen trestamme. Det ble derfor foreslått at maleren hadde sittet oppe i treet da han malte bildet, og derfor bare så bladene.

Neste spørsmål: «Hvorfor er månen foran bladene?» Det kunne ikke være månen, mente de, det måtte være en (selvlysende) ball som noen kastet foran bladene. Mange trodde nemlig bildet var et fotografi. Men da de fikk vite at det var et maleri, kunne de gi en ny forklaring: «De henger i løse luften fordi det er kunst» og «Kunstneren hadde lyst til å vise oss noe rart». Deltagerne forklarte at vi ikke trenger å lete etter naturlige forklaringer når det gjelder kunst. Her er alt lov fordi «ingenting er virkelig i kunsten». Men dette var ikke helt sant, for en av deltagerne har foreldre som er kunstnere, og alle bildene de lagde var virkelige. Vi kom frem til at «kunstnere kan male/lage ting som både er virkelige og ikke virkelige.» Et fotografi kan også gjøres «uvirkelig» fordi vi kan forandre det med data.

Vi utdypet forholdet mellom fotografi og maleri. Et fotografi må alltid ta utgangspunkt i noe som faktisk er mulig. Hvis du vil lage et fotografi av noe som ikke er virkelig, må du forandre det etter at bildet er tatt: «Hvis du tar bilde av en stol, tar du ikke bilde av en enhjørning; du tar bilde av en stol. Men hvis du maler, kan du sette inn hva som helst fra start.» «Du kan ikke sette et hus oppå en stol, og så ta bilde av det. For da blir stolen ødelagt.» Men her finnes det unntak: for det kan jo være et dukkehus!

Neste deltager hadde flere spørsmål: «Hvorfor er bildet blått?» «Hvor fant dere bildet?» og «Hva heter bildet?» De to siste spørsmålene skilte seg fra de andre spørsmålene som hadde blitt stilt. Ifølge deltageren handlet de ikke om bildet selv, men om noe «utenfor» bildet. Slike spørsmål er lettere å finne svar på enn spørsmål om selve bildet, for disse kan vi ikke lete oss frem til svar på ved å spørre andre, gå på Internett e.l. Her må vi lete i oss selv!

Neste spørsmål: «Hvorfor er bladene blå?» Første forklaring: «Fordi kunstneren har malt dem slik, og kunstneren trenger ikke å ta hensyn til virkeligheten.» Andre forklaring: «Fordi det er natt.» Gitt en slik «naturlig» forklaring, kan vi ikke tegne f.eks. en rød natt, «for det er ikke så veldig logisk.» Men alt er ikke blått på bildet: ikke månen og ikke lysene i husenes vinduer. Dette måtte forklares nærmere: hvorfor var ikke disse også blå? Jo, fordi «de lyser ikke». Alt som ikke er blått på bildet, lyser. Alt som ikke lyser «av seg selv» er blått om natten. Men nå viste det seg at de tingene som lyste på bildet ikke lyste «av seg selv» likevel: månen bare gjengir lyset fra solen, og lampene trenger elektrisitet for å lyse. Det er bare solen som lyser «av seg selv», og solen er ikke på bildet. Med ett mulig unntak: en av deltagerne påstod at hun hadde joggesko som lyste «av seg selv.» Men ved nærmere ettersyn viste dette seg ikke å holde stikk.

Spørsmålstilleren syntes ikke han hadde fått en god forklaring på spørsmålet sitt (hvorfor bladene er blå). Vi hadde jo ikke fått forklart hvor blåfarven kom fra. Ny forklaring ble derfor avgitt: «Bladene er blå fordi det er natt.» Dette svaret var heller ikke helt tilfredsstillende, og spørsmålstiller spekulerte på om det var veldig sterk grønnfarve på bladene om dagen. Hvis ikke grønnfarven var så sterk «går kanskje natten gjennom dem.» Med dette mente han at bladene har svak egenfarve slik at himmelens farve (blå) smitter over på bladene om natten. Himmelens blåfarve er sterkere enn bladenes grønnfarve, men svakere enn månens gulfarve. Derfor lyser månen med sin egen farve. Denne forklaringen var spørsmålstiller fornøyd med.

Siste spørsmål: «Hvorfor er det blader i himmelen?» Vi fikk først en «naturlig» forklaring: fordi de ble blåst bort av vinden. Så en «kunstnerisk» forklaring: fordi det hadde blitt et kjedelig bilde uten bladene. Spørsmålstiller likte den kunstneriske forklaringen best, men det var ikke et svar på det hun egentlig hadde ment å spørre om: «Hvordan har bladene havnet i himmelen?» Til dette fikk vi svaret: «Fordi det er et maleri. Kunstneren syntes det hadde vært morsomt å leke og tulle litt med oss!»

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.