7-9-årsgruppen - 19. april 2005

Denne gangen hadde en deltager laget en tegning som vi skulle bruke som utgangspunkt for samtalen. Hun hadde tegnet et hjerte, og laget følgende spørsmål til: «Hvorfor har hjertet den formen det har?» For, som hun forklarte: «hjertet i kroppen ser jo helt annerledes ut.»

En av de andre hadde lært på skolen at hvis man åpner et ordentlig hjerte, og deler det i to, så vil det få den samme formen som hjertene vi tegner. Hun som hadde laget tegningen trodde ikke hjerteformen har noe med det ordentlige hjertet å gjøre. Hun mente det var mer trolig at en kunstner hadde funnet på hjerteformen, og så hadde man bare fortsatt å tegne hjerter slik. Kanskje skal hjerteformen vise to ansikter eller to munner som møtes? Dette var ikke tilfredsstillende for én, for hva hadde man som symbol for kjærlighet før denne kunstneren oppfant hjerteformen? Men kanskje var ikke dette noe problem, for som en annen sa: «Det er ikke sikkert man hadde noe symbol for kjærlighet før hjerteformen ble oppfunnet.»

Hjertet er altså et symbol for kjærlighet, f.eks. at en jente er forelsket i en gutt. Men hva er et symbol? Alle visste ikke dette, og en av deltagerne forklarte: «Et symbol er noe som kan forklare eller vise hva noe (annet) er.» Det ble gitt flere eksempler: et bilde av mor og barn er et symbol for å ha det godt, en krone er et symbol for kongen, et kors er symbol for kristendommen, og vi ble vist et japansk skrifttegn som betyr «port».

Men kan også skrift være symboler - er f.eks. det skrevne ordet «ord» et symbol? Nei, mente flere, for det er ikke en tegning, og et symbol er alltid en tegning. Men hva om en kineser tilfeldigvis tegner bokstavene i ordet «ord» uten å ane at det er et norsk ord han skriver, blir det en tegning da? Dette var det vanskelig å bli enige om. Men det ble sagt at når man først kan lese, så er det vanskelig å se et ord uten å lese hva som faktisk står der.

Alle fikk nå i oppgave å tegne et symbol i bøkene sine, ledsaget av en forklaring på hva det var et symbol på. Her er det som kom frem:

• En hadde ikke tegnet noe, men hadde et symbol på genseren: tallet 84. Det ble foreslått at man kan bytte om på tallene og få et annet resultat (48), men det blir fremdeles samme type symbol, nemlig et tallsymbol.
• En deltager hadde tegnet et skummelt symbol, en kniv med blod på. Det var selvfølgelig ikke blod på tegningen, men rødfarven symboliserte blodet. Tegningen som helhet symboliserte døden. Det viste seg nå at enhver tegning kunne være et symbol på noe: f.eks. er en tegning av et barn et symbol på dette barnet (men ikke omvendt). Deltageren hadde også tegnet et japansk flagg, og mente dette var et symbol for fred. Det var ikke alle enig i: et hvitt flagg symboliserer fred, men ikke et hvilket som helst annet flagg. Han måtte derfor forklare når et flagg symboliserer fred: ethvert flagg kan brukes til å symbolisere fred når f.eks. en krig er slutt og alle feirer ved å vifte med flagg.
• Neste deltager hadde tegnet mange symboler hentet fra veiskilt: en seng symboliserer overnatting, kniv og gaffel symboliserer et spisested, og sikksakkmønster symboliserer høyspentfare. Dette er symboler, dvs. vi kan ikke bruke selve tegningene, men tegningene viser til hva man kan gjøre med disse redskapene eller hvilken effekt de har. Kniv og gaffel kan forøvrig bare brukes som symbol for mat i kulturer hvor man bruker bestikk til å spise med, andre steder må man finne andre symboler.
• Neste deltager hadde tegnet symbolene for kvinne og mann. Alle var ikke klar over disse symbolene, og det ble spurt hvordan man kan vite at noe er symbol for noe annet når symbolene ikke ligner på det de symboliserer. De var, ifølge forslagsstiller, likevel egnet som symboler fordi de ikke lignet på noe annet heller! Vi kom frem til at betydningen av symboler blir bestemt av noen, og så må alle andre lære det. Hun som hadde tegnet disse symbolene hadde f.eks. lært om dem på data.
• Neste deltager hadde tegnet en sort trekant som symboliserer substantiver og røde rundinger som symbliserer verb. Disse symbolene hadde hun lært på skolen. Hun hadde også tegnet en liten snegle, og fortalte at dette var et egyptisk tegn for bokstaven «f» - og hun tilføyde at tegn = symbol.
• Så ble vi vist en nydelig tegning av en hvit due med olivenkvist i nebbet. Den symboliserte fred. Vi hadde allerede drøftet et annet symbol for fred, nemlig et hvitt flagg, dermed skjønte vi at det kan finnes flere symboler med samme betydning. Eller som en deltager sa: «De er forskjellige, men de betyr det samme.»

Flagg som symbol var et spennende tema: er flagget et «sterkt» eller «svakt» symbol? Meningene var delte: det ble argumentert for at et flagg er et svakt symbol, fordi noen kan bestemme over det: «Flagget lar noen bestemme over seg.» Og ikke bare er det noen som bestemmer over flagget, ofte er det også slik at de som har laget flagget ikke får vise det frem, f.eks. var det forbudt å vise frem det norske flagget da Norge var en del av Danmark. Her ble det protester: «Her er det menneskene og ikke flagget som er svake, det er jo alltid menneskene som handler, et flagg kan f.eks. ikke gå til krig eller henge seg opp selv! Det er det mennesker som gjør, og «styrken» på et flagg kan ikke ha noe med å gjøre med hva et flagg gjør: det har noe med hva det får menneskene til å gjøre.»

Hvis man tror mye på et flagg er flagget et «sterkt» symbol, for da er det lettere for menneskene å f.eks. gå til krig: hvis man ikke har noen tro på det flagget står for, er man redd for å tape. Dessuten må man like flagget, for ellers vil man jo ikke gå til krig for det. Men hvis det er et «sterkt» flagg vil man gjerne slåss for det!

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.