7-9-årsgruppen - 26. april 2005
Vi begynte med en liten morsomhet. Den ene av de to tilstedeværende guttene kommenterte at det bare var én gutt tilstede i klubben idag. Men var det bare én gutt i klubben? Nei. Så hva hadde skjedd: hadde han glemt å telle seg selv, eller mente han at den andre gutten var en jente? Han mente at den andre gutten var en jente, hvilket den andre gutten humoristisk oppfattet som en fornærmelse! Dette tok vi tak i. Vi oppfordret deltagerne til å fornærme oss, noe som først var litt skummelt. Men de tødde opp, og kom med stadig mer vågale fornærmelser. Hvilken fornærmelse var den mest rammende? Den måtte si noe sant, for ellers var det ingen grunn til å bli fornærmet. Men det viste seg vanskelig å konstatere om fornærmelsene var sanne: vi lignet jo faktisk ikke på en gulrot, det var usikkert om vi trengte å slanke oss eller bruke rynkekrem, ørene så ikke ut som hobbit-ører osv. Det med fornærmelse var altså ikke så helt enkelt likevel.
Dagens program besto av noen språklige øvelser. Vi skrev et ord på tavlen: «tung». Hva betyr «tung»? Forslag: det motsatte av lett. Et eksempel på noe som er tungt er et TV-apparat. Vi kan finne ut om noe er tungt ved å veie det, for «det som er tungt veier mye.»
Neste ord var «kald». Kald er det motsatte av varm. Det ble foreslått at kulde har med minusgrader å gjøre, men det kom frem at det ikke trenger å være minusgrader for at det skal være kaldt. Nytt forslag: «den temperaturen som får deg til å skjelve mest.» Heller ikke denne forklaringen var tilstrekkelig, om ikke annet så fordi dette bare gjelder levende vesener. Vi endte opp med at kald betyr «lav temperatur.»
Siste ord var: «morsom.» Morsom er motsatt av kjedelig, og et eksempel på noe som var morsomt var det å fornærme oss. Også klovner er morsomme - dersom man er tre år gammel og liker klovner. Grunnen til at det er morsomt å fornærme er at det får oss til å le, og da kom vi frem til vår beste forklaring: «morsomt er det som får oss til å le.»
Deltagerne fikk så i oppgave å lage et spørsmål som inneholdt et ord for noe som er tungt og et ord for noe som er lett. Evnen til å stille spørsmål er jo helt fundamental for den filosofiske samtalen. Hvilke eksempelord vi skulle bruke, var opp til deltagerne. Deltagerne bestemte at den tunge tingen skulle være «bly», og den lette tingen «fjær». Vi fikk følgende forslag til spørsmål:
- «Hva er tyngst av 1 kg bly og 1 kg fjær?»
- «Hva er bly og hva er fjær?» (Dette var strengt tatt to spørsmål i ett, så vi måtte gjøre det om til ett: «Hva er bly og fjær?»)
- «Hvorfor er bly og fjær farlige?»
- «Hvor finner man bly og fjær?»
Alle var veldig opptatt av å svare på spørsmålene, selv om oppgaven kun gikk ut på å stille dem. Vi måtte derfor gjenta at oppgaven kun var å stille spørsmålene. Etterhvert som de skjønte begrensningen som lå i oppgaven, fant vi ut at de allerede hadde svart på et spørsmål: da de lagde spørsmålene, svarte de på vårt spørsmål om å lage et spørsmål!
Neste oppgave var å lage et spørsmål som inneholdt et ord for noe som er kaldt og et ord for noe som er varmt. Vi bestemte at den kalde tingen skulle være «is», og den varme tingen «brann». Vi fikk følgende forslag:
- «Hvorfor kan ikke is og brann være sammen?»
- «Kan is slukke brann?»
- «Kan is gå i brann?»
- «Er det is eller brann på Mars?»
- «Er «isbrann» et ord?» (Dette spørsmålet ble ikke akseptert fordi ordene is og brann måtte stå hver for seg.)
Vi avsluttet med en kort evaluering: hva hadde de lært idag? At det er morsomt å fornærme oss. Men også at ikke alle fornærmelser virker etter hensikten. De var usikre på om/hva de hadde lært av de språklige øvelsene.
Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.
