7-9-årsgruppen - 3. mai 2005
Vi fortsatte denne gangen med språklige øvelser. Alle fikk derfor i oppgave å lage et spørsmål til følgende setning: «Ballongen holder på å sprekke.» Første spørsmål var:
«Pleier ballonger å sprekke på 17. mai?» Dette var helt klart et spørsmål, men var det et spørsmål til setningen? Her var det noe uenighet, med gode argumenter både for og imot. Spørsmålet ble derfor godtatt.
Neste spørsmål:
«Hvorfor holder ballongen på å sprekke?» Alle var enige om at dette var et spørsmål til setningen, og det viste seg at flere av deltagerne hadde nesten det samme spørsmålet. De hadde flere forslag til svar: det kan være fordi den er blåst opp for mye, fordi noen hopper på den eller fordi en nål kom litt for nærme.
Så viste det seg at hun som hadde det siste forslaget til spørsmål hadde et spørsmål til: «Hvorfor holder den på å sprekke?» Dvs. hvorfor går det så sakte? For, som det ble påpekt, når vi sier at noe holder på med noe, betyr det at det går over tid. Men når en ballong sprekker, så går det lynfort: enten er ballongen hel, eller så sprekker den - den holder ikke på å sprekke!
Dette var et spørsmål som engasjerte. Det ble foreslått at hvis ballongen har et lite hull, siver luften gradvis ut av den, og da holder den på å sprekke. Nei, mente en annen: hvis den har et lite hull, er den ikke sprukket, og den blir heller ikke sprukket bare fordi luften har gått ut av den. En ballong sprekker faktisk ikke i det hele tatt, for det blir jo ingen «sprekk»! Hvis vi skjærer i f.eks. en treplanke, så sprekker den, fordi vi da lager en sprekk. Men det blir altså ingen sprekk i ballongen. Hvis den mister luften gradvis pga. et lite hull, er det fremdeles bare et lite hull i den når all luften er ute. Og hvis den går istykker fort, sprekker den heller ikke: den eksploderer. All luften går da ut på en gang og hele ballongen går istykker. Dette tar altså ikke tid, og det blir heller ingen sprekk, iallefall ingen slik sprekk som vi kan få i en planke.
Mye tydet derfor på at det er helt feil når vi sier at ballonger «sprekker», for det gjør de faktisk ikke! Vi hadde et mulig moteksempel. En deltager hadde opplevd en situasjon hvor det faktisk kunne se ut til at en ballong «holdt på» å sprekke: en ballong hadde gått istykker pga. at det ble for varmt. Den gikk altså ikke istykker pga. et lite hull, og den eksploderte ikke. Ifølge deltageren holdt ballongen på å sprekke i sekundene før den faktisk «sprakk». Men fikk den en sprekk? Dette var usikkert.
Som vi ser: dette var et vanskelig spørsmål. Men var det dermed også et bra spørsmål? Ja, mente mange. Men det er ikke slik at alle vanskelige spørsmål er bra. Det er heller slik at alle virkelig bra spørsmål er litt vanskelige.
Flere spørsmål til setningen:
«Hvilken farve har ballongen?» Dette var et spørsmål til første del av setningen, nemlig selve ballongen, og ikke til den andre delen av setningen, nemlig at ballongen holder på å sprekke. Men dette var helt akseptabelt.
«Kan vi føle andres følelser?» Dette var et spørsmål, men spørsmålet var ikke et svar på oppgaven, for det var ikke et spørsmål til setningen. Forslaget ble derfor avvist.
Etter dette gikk vi over til en ny øvelse, nemlig å finne gode argumenter imot følgende påstand: «Hunden er menneskets beste venn.» Første forslag:
«Katten er menneskets beste venn, og ikke hunden, for det hender at hunder rømmer. Katter rømmer ikke, for de er frie og kan komme og gå som de vil.
Andre forslag:
«Sofaen og TV-en er menneskets beste venner, og ikke hunden, for det er ikke noe deilig å sitte på en hund og TV-en er mer spennende å se på.»
Tredje forslag:
«Hesten er menneskets beste venn, for den kan man ri på.» Man kan ikke ri på en hund.
Fjerde forslag:
«Kaninen er menneskets beste venn, for den rømmer ikke.» Her var det altså det samme argumentet som i det første forslaget om katten, men med et annet dyr - som ikke var vilt. Men en annen deltager kom med et moteksempel til dette: hun kjente nemlig til en kanin som rømte stadig vekk.
Hva har vi lært om vennskap av disse forslagene? Jo: at en god venn ikke rømmer, men vennen trenger ikke å være sammen med oss hele tiden allikevel (katten), at en god venn er deilig å sitte på (sofaen) og er spennende å se på (TV), og at man kan ri på en god venn (hesten)! Mange morsomme konsekvenser, med andre ord!
Vi avsluttet med å gå ut i det fine været. Denne gangen hadde vi prøvd ut hvordan det ville fungere om vi overlot ansvaret til en av deltagerne, og det fungerte ikke så verst. Så da vi var ute fikk hun anledning til å prøve seg igjen, men sammen med en venninne. De gav de andre deltagerne oppgaver: først skulle alle finne på fornærmelser til disse to jentene, så skulle de si snille ting til dem, og tilslutt skulle de finne på spørsmål som fikk dem til å tenke. Og alt dette var de veldig flinke til.
Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.
