7-9-årsgruppen - 24. mai 2005

Denne gangen var det flere forslag til spørsmål:

Spørsmålet «Hvorfor må man hete noe?» fikk flest stemmer, så vi begynte å snakke om det. Første innspill var dette: «Det er litt rart å ikke ha navn hvis noen skal rope på deg.» «Hvorfor roper de på deg?» spurte en annen deltager: «Fordi du f.eks. skal komme inn og spise middag.» Alle var ikke enige i at dette var en god grunn for å ha et navn, for man trenger ikke å rope på hverandre. Mot dette ble det innvendt at det er tungvint ikke å kunne rope på hverandre. Det viste seg så at det var mange praktiske grunner til at vi har navn:

  1. Hvis f.eks. noen sier «hent en bok», må man vite navnet på akkurat den boken, hvis ikke vet man ikke hvilken bok man skal hente - og da må man ta med seg hele bokhyllen. Det samme gjelder hvis noen skal hente den eller den personen; du må vite navnet for at du skal vite akkurat hvem du skal hente. (Men man kan også hente boken eller dette mennesket selv, eller forklare hvordan akkurat den boken eller mennesket er, uten å bruke navn.)
  2. Hvis du er på skolen, og det er faste plasser å henge fra seg klærne på, er det greit at det står navn på. (Men det trenger ikke å stå navn, det kan stå noe annet, men forskjellig, for hver enkelt.)
  3. Foreldre synes det er fint at barna har navn, for da trenger de ikke rope på alle barna. (Dette er litt den samme grunnen som nr. 1.)
  4. Det er viktig å kunne rope et navn hvis vi skal finne noen som f.eks. er ute og skal inn. Eller, som en annen foreslo: «Hvis man har mistet mammaen sin, er det også greit å kunne rope navnet hennes, og ikke bare «mamma».» For det er jo mange mammaer. Og hvis man skal finne et barn som er blitt borte, og melder fra til politiet, må man også fortelle hva barnet heter for at de skal vite når de finner det.

Det er altså praktisk med navn, men det viste seg at man bruker navn også når det ikke er praktisk: «Det er ikke praktisk å kjefte, men man bruker navn når man kjefter.» Grunnen til at man bruker navn da, er at man vil at den som blir kjeftet på skal forstå at det er akkurat denne personen som blir kjeftet på, og ingen annen. Og omvendt: Hvis man f.eks. sier at «Terese er snill», så forstår vi at det er akkurat Terese som er snill, og ingen annen.

Et navn betyr noe, det er ikke bare noe vi har fordi det er praktisk. Det ble påpekt at det er viktig for foreldre at barna deres får fine navn, fordi de er glade i barna sine. Og det betyr noe også for den som har navnet: «Når du får et navn, føler du at det er fint å ha noe eget, noe som er ditt, noe spesielt.» Selv om mange har det samme navnet, er det likevel spesielt at navnet ditt er ditt eget.

Vi spurte: «Er «navnet» like mye «bare deres» hvis dere «heter» et tall?» Kanskje. Eller kanskje ikke: for foreldrene vil som sagt gjerne gi barna sine fine navn. Og da må de gi barna ordentlige navn, for det går an å velge og vrake blant navn. Foreldrene kan ikke velge og vrake for å finne det fineste navnet hvis de bare får tildelt et tall. Behovet for å finne fine navn gjelder forøvrig ikke bare barn: flere av deltagerne hadde navn på kosedyrene sine (ikke tall). Og grunnen til at kosedyrene fikk navn, og ikke f.eks. en stol, et teppe eller en lyspære, er at kosedyrene er spesielle, de er dyrebare. Og man har kjærlighet til kosedyrene; det man har kjærlighet for, vil man gjerne gi fine navn.

Hvordan hadde det vært om ingen hadde navn, ville foreldrene ha funnet på navn til barna sine allikevel? Nei, var det noen som mente: «Hvis man ikke hadde navn (dvs. hvis ingen hadde navn), ville ikke foreldrene ha tenkt at det manglet navn.» Hvis ingen hadde navn, ville vi ikke savnet det. Jo, ble det innvendt: foreldrene ville uansett ha funnet på et navn, for det er tungvint ikke å ha et navn. Ifølge en deltager ville foreldrene gi barna sine navn uansett om ingen hadde navn fra før, fordi de ville ha lyst til å finne på nye nytt. Og kanskje også bli berømte for denne gode ideen.

Alle var ikke enige i dette: hvis det ikke var vanlig å ha navn, ville ikke foreldrene gitt barna sine noe navn, rett og slett fordi de ikke ville ha kommet på det. Og hvis ingen het noe, ville de ikke ha behov for å hete noe heller. Dette har med hva vi er vant med å gjøre. Er det egentlig så viktig å ha akkurat et navn; kunne vi ikke bruke tall istedenfor, ville ikke det gjøre samme nytten? Jo, mange syntes dette hørtes lurt ut. Men én mente at det ville bli tungvint fordi vi er så mange mennesker i verden, og tallene ville bli så lange. Det ble foreslått flere løsninger: hver familie kunne ha sitt tall, og da ville det ikke bli behov for så mange tall. Men, ble det innvendt: hva hvis noen blir adoptert, og bytter familie: skal de da ta over det samme tallet som den familien de kommer til? Et annet forslag var at man kunne ha samme tall som man er antall år. Men dette ville bli et skikkelig rot, for da fikk man et nytt «navn» hvert år.

Da var vi klare for å gå ut i det fine været. Men tankene svirret rundt allikevel, og det ble nevnt en innvending mot det å gi mennesker tall istedenfor navn: «det blir født mange mennesker hele tiden, så hvordan kan man vite hvem som kommer først?» Det ble foreslått at man måtte ha en kjempedatamaskin som alle i hele verden måtte gi beskjed til når det ble født et barn, så fant den ut av det.

Siden dette var siste gang, avsluttet vi med en utendørs evaluering: alle måtte si en fin ting og en dum ting om hvordan vi har hatt det i klubben:

Fint:

Dumt:

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:16.