Felles sommeravslutning for begge grupper - 31. mai 2005
Den aller siste gangen inviterte vi til felles sommeravslutning i Biermannsgården. Både deltagerne i den yngste og den eldste gruppen, deres foreldre, besteforeldre, søsken - og venner, var velkomne til å delta. Vi holdt «åpent hus» fra kl. 17.30 til 20.30, dvs. at alle kunne velge om de ville være med på deler av kvelden eller hele. Det var enkel servering i haven, og alle som ikke deltok i samtalene var velkomne til å observere.
Programmet for dagen så slik ut:
- Kl. 17.30: Velkommen
- Kl. 17.45: Samtale med den yngste gruppen
- Kl. 18.45: Samtale med foreldre
- Kl. 19.45: Samtale med den eldste gruppen
Dette skjemaet viste det seg vanskelig å holde, ikke minst fordi vi hadde besøk fra Kanal24, som intervjuet de yngste barna. Vi kom derfor sent igang med samtalene. Her følger en liten oppsummering av hva som skjedde denne kvelden.
Samtale 1: De yngste barna
Den yngste gruppen hadde lyst til å snakke om barneoppdragelse (altså med foreldrene som tilhørere!). Spørsmålet var: «Hvorfor kjefter foreldre?»
Flere forslag ble gitt, og ettersom foreldrene var tilstede, kunne vi involvere dem direkte. For var det slik at de kjeftet fordi barna var vanskelige, fordi de (foreldrene) var trette, fordi de var «gamle og gretne», eller fordi de var glad i barna sine og derfor ville hjelpe dem til en god oppdragelse? Barna oppdaget flere sammenhenger mellom forslagene: det kan være en sammenheng mellom at barna er vanskelige og at foreldrene blir slitne, det kan være en sammenheng mellom det å være gammel og gretten og det å være sliten, og det kan være en sammenheng mellom det at barna er vanskelige og det at foreldrene ønsker å gi barna en god oppdragelse.
Samtale 2: Foreldrene
Denne gangen inviterte vi altså også de voksne til å være deltagere i en filosofisk samtale, noe det viste seg å være stor oppslutning om. Filosofirommet vårt var nærmest fullpakket av mennesker, og deltagerne valgte å snakke om et spørsmål som et av barna hadde kommet på: «Hvorfor er det vi som går på filosofiklubb (og ikke foreldrene våre)?»
Nå viste det seg at dette ene spørsmålet kunne inneholde tre forskjellige spørsmål, som alle var like aktuelle for foreldrene:
- Hvorfor sender vi barna våre på filosofiklubb?
- Hvorfor går ikke vi på filosofiklubb selv?
- Hvorfor sender vi barna våre på filosofiklubb, når vi ikke går selv?
Det ble flertall for alternativ 1: «Hvorfor sender vi barna våre på filosofiklubb?»
Som svar ble det foreslått at barna blir klokere av å filosofere. Mesteparten av tiden brukte vi imidlertid til å vise hvordan vi forholder oss til ulike svar. Vi fikk altså en «metasamtale», dvs. en samtale om samtalen. Det ble påpekt at det var stor forskjell mellom den filosofiske samtalen, som krever disiplin og tilstedeværelse, og den løsere tankeutvikling som preger den måten vi vanligvis tenker og samtaler på. I en slik løsere samtale kommer vi riktignok inn på flere temaer og ideer, og vi kan føle at vi kommer «lenger» enn i en filosofisk samtale. Likevel ga mange uttrykk for at de så en stor verdi i å delta i slike «strenge», filosofiske samtaler.
Samtale 3: De eldste barna
Her fortalte vi en historie om en fattig mann som fant en magisk sten. Stenen var slik at alt han tenkte på ble virkelig. Dette fungerte helt fint. Han levde et supert liv, helt til den dagen han plutselig (med et smil om munnen?) tenkte: «tenk om det plutselig kom en løve og spiste meg?» Og så kom det jo en løve og spiste ham...
Vi undersøkte spørsmålet om mannen hadde flaks. Han hadde iallefall flaks når han fant stenen. Men var det flaks eller magi at han fikk alt han tenkte på? Dette var magi, mente deltagerne som også tegnet på tavlen for å få et klarere bilde av forholdet mellom flaks og magi. Spørsmålet var: kunne flaks og magi eksistere side om side, og hvis ikke: hva var det ved flaksen/magien som gjorde at de utelukket hverandre?
Dette fikk vi ikke svar på, selv om enkelte var overbevist om at det var noe ved disse to begrepene som utelukket hverandre. Det var blitt sent (vi begynte samtalen 20 minutter før vi skulle avslutte kvelden), og vi var ganske slitne (ikke minst samtaleleder). Så for første gang dette semesteret måtte vi avslutte uten å nå frem til en konklusjon! Så vi får håpe vi treffes igjen slik at resonnementene kan fullføres...
God sommer til alle!
Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:15.