7-9-årsgruppen – 11. oktober 2005

De fleste i denne gruppen var nye, så vi begynte med noen «filosofiske» leker for å varme opp – etter først å ha bragt på det rene at dette var en klubb hvor vi skulle «diskutere» forskjellige ting. I den første leken, hvor vi må være oppmerksomme på hverandre, skal alle deltagerne reise seg, en etter en, til alle står. Hvis to reiser seg samtidig må vi begynne på nytt. I den andre leken er det en som står i midten mens de andre sitter på stoler. Den i midten sier hvem som skal bytte plass, og så prøve å ta stolen til en av de som reiser seg. Dvs. det blir ikke sagt navnene til de som skal bytte plass; de som har visse egenskaper må bytte plass, f.eks. «alle med blå bukse» eller «alle som liker skolen».

Nå var det på tide å finne et egnet tema å snakke om. To av deltagerne hadde forslag til tema. Én hadde tenkt mye på meningen med livet, og en tenkte mye på iskrem. Vi lurte på om det var flere som hadde tenkt på iskrem enn på meningen med livet, dvs: trodde de at det var flere barn som hadde tenkt «jeg har lyst på iskrem» enn på «hva er meningen med livet?». Det var det flere som mente. Men hvorfor var det i tilfelle slik? Det ble foreslått at det var «fordi de liker iskrem bedre enn å tenke på meningen med livet.» En av deltagerne fikk ikke med seg forslaget, så det måtte gjentas, og da han skulle fortelle hva forslagsstiller hadde sagt, mente han det var «fordi de liker iskrem bedre enn meningen med livet». Og dette viste seg å være litt annerledes. Men nå var alle med på forslaget, og syntes det var et bra forslag.

Men hvorfor liker flere barn iskrem bedre enn å tenke på meningen med livet? Det ble foreslått at: «når vi tenker på iskrem, så forestiller vi oss at vi smaker iskrem i munnen.» Og vi får ikke en slik god smak i munnen når vi tenker på meningen med livet! En av deltagerne kjøpte ikke helt denne: Han hevdet at vi får jo ikke faktisk iskremsmak i munnen når vi tenker på iskrem, smaken er bare noe vi får i hodet, som en forestilling. Forslagsstiller var enig, men hun hadde jo ikke sagt at vi får iskremsmak i munnen på ordentlig. Det å forestille seg iskremsmak og det å smake på iskrem, er to forskjellige ting. Det ble foreslått at også det å tenke på vanskelige spørsmål har en slags smak: de har smaken av «umulige spørsmål». Vi hadde her en liten ekskurs, for en ting er det å smake på noe, en annen ting er det å ha «god smak». Det ble foreslått at når man liker f.eks. pommes frites, har man god smak.

Vi hadde nå en forklaring på hvorfor flere barn tenker på iskrem enn barn som tenker på meningen med livet. Men, ble det hevdet: Livet er jo mye viktigere enn iskrem, for hvis vi ikke lever kan vi jo ikke spise iskrem. Vi kan ikke se iskremen engang. Først må vi ha livet, så kan vi ha iskrem. På den annen side kan det godt finnes mange iskremer selv om vi ikke lever – og så kan vi spise dem når vi blir til!

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:15.