7-9-årsgruppen – 1. november 2005

Siden det var to nye deltagere ikveld åpnet vi med en hilserunde for å lære navnene. Noen hadde også glemt navnene på de andre deltagerne siden det var såpass lenge siden sist. Deretter forsøkte vi koordineringsleken fra sist hvor barna skulle reise seg en av gangen slik at alle til slutt står oppreist. Vi kom i mål til slutt, men flere av deltagerne var så urolige at det var vanskelig å gjennomføre leken på en ordentlig måte. Denne uroligheten avtok ikke når vi forsøkte å gå i samtale med gruppen, så denne kvelden ble det dessverre så som så med de filosofiske tankeutviklingene.

Vi startet med å gå tilbakle til hva vi hadde snakket om forrige gang: iskrem og meningen med livet. En påpekte nå at når hun tenkte på is, så tenkte hun først og fremst på smaken. En annen sa at når han tenkte på is, så tenkte han mest på utseendet og farvene. Når vi sier ordet «is», er det altså ikke opplagt hva vi tenker på. En tredje påpekte at forskjell i farve betyr forskjell i smak og omvendt. Det er altså en sammenheng mellom farve og smak. Flere sluttet seg til dette.

Så kom vi ikke så mye videre med dette temaet. Men vi fikk da et par gullkorn. En av guttene sa at «meningen med livet er noe som ikke kan sees». En annen gutt konstruerte følgende poetiske utsagn på bakgrunn av hva vi til nå hadde snakket om: «Meningen med livet gir oss smaken av et umulig spørsmål», sa han. Tanken var at dette spørsmålet var umulig å svare på, samtidig som det å stille spørsmålet gir oss en smak av denne umuligheten. En kreativ tankekobling mellom sansning (smak) og forestilling (umulighet)!

Mot slutten fortalte Ariane en historie om den tyrkiske sagnfiguren Hodja Nasruddin. En nabo kom på besøk og spurte om å få låne Hodjas esel. Hodja svarte at eselet ikke var inne akkurat nå, men idet han sa det, kom det et høyt og tydelig eselvrinsk fra stallen som avslørte ham. Naboen sa: «Jeg hører jo at eselet ditt er der!» Hodja svarte: «Høh, stoler du mer på eselet enn på meg!»

Barna grep ikke helt poenget i historien, og syntes først bare den var dum. De begynte å fantasere om at Hodja istedenfor et esel hadde en bil, slik som Postman Pats. Det hadde blitt en mye bedre historie om det var bilen, og ikke eselet, som ga fra seg lyder, mente flere av guttene. Men så var det en jente som hevdet at historien ikke var dum, men «merkelig». Hun syntes det var «rart» at Hodja ikke hadde villet låne ut eselet når det likevel var i stallen. Flere syntes at avslutningen på historien var rar, men nå var tiden ute, så dette kan vi evt. komme tilbake til neste gang.

Til slutt spurte vi deltagerne hvordan de syntes det hadde vært idag. Alle mente at det hadde vært mye bråk. En sa det slik: «Jeg kom hit for å filosofere, ikke bråke!» En annen sa: «Det har vært mye bråk, men det var morsomt med diskusjon!» Så neste gang vil vi ikke tillate at bråk ødelegger for oss.

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:15.