7-9-årsgruppen – 7. februar 2006

Vi hadde fått et nytt medlem siden sist, og det ble spørsmål om hva vi gjør i klubben. Det ble foreslått at vi «snakker», at vi «filosoferer» og at vi «diskuterer» ting. Er dette helt det samme? Nei, viste det seg: å snakke er ikke nødvendigvis det samme som å filosofere, men vi snakker alltid når vi filosoferer. Vi snakker også når vi diskuterer – og når vi krangler. Snakke er altså mer grunnleggende: Uansett hvordan vi snakker sammen eller hva vi snakker om, så snakker vi.

Men er det å filosofere og diskutere det samme? Dette var det ikke så lett å svare på. Det var enighet om at man både kan filosofere og diskutere masse, og om mange ting. Men kan man f.eks. filosofere over et tak? Nei, mente flere, og en av guttene begrunnet dette med at «det er kjedelig, og vi vet alt om det fordi vi selv har laget det». Han hadde en forståelse av at når vi filosoferer, så snakker vi om «umulige spørsmål», dvs. spørsmål som det ikke går an å svare på. Og det finnes ikke noen spørsmål om et tak som vi ikke kan svare på.

En jente mente likevel at vi kan filosofere over et tak. F.eks. kan man spørre om det overhodet er et tak, og «om taket er hvitt». For det første kan det være at taket har en annen farve enn det vi tror det har, f.eks. ser kanskje taket helt annerledes ut for en mus, og da kan vi prøve å finne ut av dette. Dette ble avfeid av ham som mente at dette ikke kunne være et filosofisk tema: Ifølge ham var det helt uinteressant hvordan en mus ser taket, det viktige er hvordan det ser ut for mennesker. Men, sa jenta, det kan hende at også mennesker ser taket forskjellig. Ja, svarte gutten, men om noen ikke ser at taket er hvitt, så er det fordi de er «farvesvake» (farveblinde). Dermed kan vi se bort fra deres oppfatning, mente han.

Nei, repliserte jenta, taket kan se forskjellig ut også for mennesker med samme farvesyn, avhengig f.eks. av lyset. Et hvitt tak kan se grått eller beige ut, ikke fordi man er «farvesvak», men fordi det faktisk ser grått eller beige ut i den belysningen. Da er taket både hvitt og ikke-hvitt. Og «det er fint at vi ser forskjellig». Også flere av de andre deltagerne syntes nå det kunne være interessant å høre hvordan taket ser ut for andre mennesker: «Det er interessant, for da kan man høre hvilken farve de andre ser», «For da kan man ha en filosofisk samtale om det, og det kan være interessant».

Men gutten var fremdeles ikke enig. Vi kunne saktens diskutere dette temaet, men ikke filosofere over det. Han viste til at «hele jorden og de store filosofene» ville være enige med ham i at dette ikke var interessant. Det gjaldt bare å finne ut hvem som er farvesvake og hvem som ikke er det. Vi spurte ham hva som skulle til for å gjøre taket interessant å snakke om, og han foreslo å male taket, for da ble det flere farver å diskutere. Men han forkastet raskt sitt eget forslag; det ble ikke interessant uansett.

En deltager som hadde vært enig i 1) at man ikke kan filosofere over et tak, og 2) at det ikke er noe interessant å snakke om et tak, hadde gjennom samtalen endret mening. Det går an å filosofere over et tak, vi gjorde det jo nå! Men han mente fremdeles at dette ikke var noe interessant. Hvorpå gutten triumferende fastslo: «Men da er det jo ikke å filosofere!» Han mente at når man filosoferte, så var det alltid over noe interessant. Dessuten fastholdt han at filosofiske spørsmål er umulige spørsmål, og at det ikke finnes umulige spørsmål om et tak. Umulige spørsmål var altså alltid interessante.

Her ble det trukket et skille av en annen deltager: «Selv om ikke spørsmålene om taket er umulige, så er det ikke alle som vet svaret likevel. Og da kan det være interessant å snakke om det.» En annen deltager tilføyde: «Da er det som med en vits: Noen vet svaret, andre ikke.» Denne sammenligningen falt i smak, selv om det var litt vanskelig å forstå hva den innebar (vitser er jo morsomme). Poenget var at det kan være spennende å finne svaret både på vitser og på spørsmål-som-noen-men-ikke-alle-vet-svaret-på

Siden opprettet: 11.02.06. Sist endret: 09.10.06 10:15.