7-9-årsgruppen – 7. mars 2006

Vi begynte med å spørre om noen av deltagerne hadde tenkt eller lurt på noe filosofisk siden sist. Én hadde undret seg over noen drops som man kan lese om i Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken. Disse dropsene er firkantede, men ser runde ut. Hvordan er dette mulig? Det ble foreslått at man kunne dele de tilsynelatende runde dropsene på midten; kanskje de ville se firkantede ut da? Men nei, det ville de nok ikke. Så ble det foreslått at man skar ut firkanter av de tilsynelatende runde dropsene, for da ville de også se firkantede ut. Men da ser de ikke lenger runde ut, og hele poenget var jo at de skulle være firkantede, men allikevel se runde ut. Nei, dette ble helt umulig!

En annen deltager hadde lurt på hvorfor han het akkurat det han het. Dette var det flere som hadde en forklaring på: Det var fordi foreldrene ga ham dette navnet. Og de ga ham navnet fordi de syntes det var fint. En sa at foreldrene kanskje syntes navnet ville passe på ham. Men hvordan kunne foreldrene vite hvordan han kom til å bli: Da måtte de ha prøvd å se inn i fremtiden. Flere av deltagerne hadde tenkt på fremtiden, f.eks. tenker man på fremtiden når man planlegger en bursdagsfest. Men bursdager kan være både fortidige og fremtidige. Ser man inn i fremtiden når man tenker på en bursdag som allerede har vært? Nei. Når man tenker på en bursdag, og samtidig tenker på fremtiden, da må man tenke på en bursdag som ikke allerede har vært.

Denne gangen skulle vi gjøre en øvelse. Vi hadde med en eske full av forskjellige ting, bl.a. blokkfløyte, notisblokk, pengemynt, pengeseddel, tusj, briller, kabel, etui. Alle fikk nå i oppgave å plukke ut gjenstander og fortelle de andre hva gjenstandene var og hva de kunne brukes til. Vi fikk noen små diskusjoner underveis her. For eksempel: kan man bruke en pengeseddel til å kjøpe noe – eller bruker man den til å betale med? Det var usikkert hva som var forskjellen mellom disse to, men de kom frem til at når man kjøper noe, så tar man en ting man vil ha, og når vi betaler, så gir man fra seg penger. Disse to hører imidlertid sammen: Man kan ikke kjøpe noe uten å betale. Men det hender at man betaler uten å få ordentlige ting igjen for det: Hvis man betaler husleie, får man jo ikke et hus, man bare bor i det. Det var også usikkert om det var mulig først å kjøpe noe, og så hente penger for å betale: Hadde man egentlig kjøpt noe hvis det ikke var betalt? Det var iallefall sikkert at man kan angre seg på et kjøp helt til man betaler.

Så til selve øvelsen. En og en fikk i oppgave å plukke ut to gjenstander, og så forklare hva disse to tingene hadde til felles, og hva som var forskjellig ved dem. De fikk god hjelp av hverandre. Her er noen eksempler på gjenstander som ble plukket ut, og hva som var forskjellen/likheten mellom dem:

• En kabel og et batteri
  De har begge strøm i seg, men mens kabelen frakter strømmen, har batteriet bare strømmen i seg. De har forskjellige form og forskjellig farve.
• En CD-plate og en kassett
  Begge kan man høre på musikk fra, som man kan danse til, begge har hull i seg, og begge må man sette i en maskin for å høre musikken. CD-platen kan også brukes på en PC, noe som ikke går med kassett. CD-platen er blank, mens kassetten er matt, de har forskjellig farve og form, kassetten har bånd i seg, mens CD-platen ikke har det. Dessuten viste det seg at kassetten kan balansere på høykant, noe man ikke får til med en CD-plate.
• En tusj og en penn
  Begge kan brukes til å skrive med, begge er lange, begge har kork, og begge er runde (sylinder). Men de har forskjellig farve, og de skriver med forskjellig farve, pennen er lengre og tynnere enn tusjen, og de er laget av forskjellig materiale: Pennen er av papp mens tusjen er av plastikk.

Siden opprettet: 09.03.06. Sist endret: 09.10.06 10:15.