7-9-årsgruppen – 4. april 2006

Kveldens møte startet med en noe pussig påstand fra samtaleleder: X (en av deltagerne) er en ost! Og X er i tillegg en rar ost: X er en ost som ikke kan fly! (innledningen er inspirert av, men ikke identisk med, Mor Nille-argumentet fra Holbergs skuespill Jeppe på Bjerget: Mor Nille kan ikke fly, en sten kan ikke fly, følgelig er Mor Nille en sten). Deltager X svarer at hun slett ikke føler seg som en ost, mens en annen deltager påpeker at hverken oster eller mennesker kan fly. En tredje deltager innvender at alt kan fly, både oster og mennesker og andre ting, forutsatt at de «er oppi noe som kan fly». For å illustrere poenget, tegner han et helikopter med en ost og deltager X inni. Flere vil nå vise at de – i likhet med helikopteret – kan fly, og stiller seg på stolene og flakser med armene. Deltager X forklarer hvorfor utgangspunktet er feil og sier til samtaleleder: «Selv om vi begge kan slå hjul, betyr ikke det at du er meg.» Følgelig kan vi ikke si at X er en ost selv om X har det til felles med en ost at hun ikke kan fly. At ting har de samme egenskaper, medfører altså ikke at de er identiske.

Det var klart for samtlige at en ost ikke kunne styre et helikopter, men det kunne heller ikke et barn, og heller ikke de fleste voksne personer. Vi ble enige om formuleringen: «Noen voksne kan styre et helikopter.» Til gjengjeld kunne alle deltagerne styre seg selv. Deltager X tenkte slik: «En ost kan ikke styre seg selv, den kan ikke engang bevege seg selv. Det er fordi den ikke er levende.» Dermed satte X ord på et viktig kriterium for forskjellen mellom menneske og ost. Vi forsøkte nå å spore opp flere kriterier som kunne fortelle oss mer om hva som egentlig skiller menneske og ost:

  1. en ost er ikke levende
  2. en ost er ikke istand til å bevege seg selv
  3. en ost vokser ikke (men kan likevel bli gammel og muggen)
  4. en ost ser annerledes ut enn mennesker
  5. et menneske kan lage oster, men en ost kan ikke lage mennesker
  6. ost er mat, mennesker er ikke mat (her var det dog noe uenighet: en mente at også mennesker kunne være mat, f.eks. dersom de ble spist av et rovdyr; en annen mente at selv om dette skjedde, så var det ikke riktig å kalle mennesker for mat ...)

Punktet om alder (pkt. 3) ble gjenstand for ny diskusjon. Spørsmålet om oster kan eldes, avfødte et nytt spørsmål: Kan alle ting bli gamle? Her svarte deltagerne forskjellig. Flere mente at luften, skyene og himmelen ikke kan bli gamle. (X innvendte at luften blir gammel når den får eksos i seg, men ikke alle var enige i dette.) Når det gjaldt osten, mente en at den blir til gift hvis den blir skikkelig gammel (100 år), eller den krymper og blir til slutt borte. En annen sa her: «Osten kan ikke dø fordi den ikke er levende, den slutter bare å være til.» De hadde allerede slått fast at osten ikke lever, dermed kunne den altså heller ikke dø.

En deltager kom med en ny forskjell på menneske og ost: «Ost har ikke hjerne.» Denne tanken satte ideene i sving i resten av gruppen, og etter kort tid fant vi ut at det ikke hjelper å putte en hjerne inn i osten: Den blir ikke mer levende av den grunn. På den annen side holder det ikke med hjerne hos mennesket: Vi trenger også hjerte for å være levende. Disse refleksjonen hjalp gruppen til nye kriterier for forskjellen mellom menneske og ost:

  1. siden osten ikke har en hjerne, kan den hverken se, høre, spise, skrive, tenke eller føle
  2. en ost kan ikke bli syk

Men etter nå å ha listet opp så mange ting som oster ikke kan, kunne de så komme på ting som oster kan? Ja, oster kan:

  1. spises
  2. stå stille som en statue
  3. mugne

Vi spurte om ikke dette er ting som også mennesker kan. Jo, de var enige i det, men de klarte ikke å komme opp med ting som bare oster kan. Dette var da også et ganske vanskelig spørsmål.

Samtaleleder foreslo nå at to av deltagerne var, ikke oster, men «apekatter». Kunne de forklare hva som ev. skilte dem fra apekattene? Her svarte de først at aper vanligvis ikke bruker briller (selv om de jo kan gjøre det). Aper bruker heller ikke klær. Deltager X sa: «Man kan ta på en ape kostyme sånn at den ser ut som meg, men det er ingen som er som meg. Jeg er ikke ape, for jeg er født av et menneske. Og mennesker ser ikke ut som aper.» Spørsmålet om intelligens ble også nevnt: Mennesket er mer intelligent enn apene.

Til slutt spurte vi deltagerne om de syntes de hadde lært noe i klubben idag, og fikk til svar at: «Vi har lært om alt vi ikke er, og om forskjeller mellom mennesker og ost, og mellom menneske og ape.» og «At mennesket er mer intelligent enn apene.» På spørsmål om hvordan de syntes samtalen hadde fungert idag svarte de at det hadde vært «moro og fint», «veldig gøy», «kult» og «bra». Som en liten avslutning lekte vi fruktkurven.

[Deltager X sier at hun gjerne vil si noe om aviser og skoleaviser som en innledning til neste møte.]

Siden opprettet: 05.04.06. Sist endret: 09.10.06 10:15.