7-9-årsgruppen – 2. mai 2006

Dagen startet med at et av barna viste frem et eksemplar av skoleavisen som hun hadde vært med på å lage. De andre barna fikk så i oppdrag å stille spørsmål til henne om avisen:

• Står det noe spennende i den?
• Står det noe om Donald Duck i den?
• Hvorfor må vi ta bilder til aviser?

Det siste spørsmålet ville flere svare på: Det er morsommere å lese avisen med bilder, og vi bør ha bilder for å se med egne øyne hva som har skjedd og hvem avisen skriver om. Bildene gjør det også lettere å forstå det som står skrevet. Barna kom frem til to typer publikasjoner der bilder ikke bare var fint og praktisk, men nødvendig: tegneserier og billedbøker.

Vi fikk en liten diskusjon om hvorvidt det hadde blitt mer eller mindre å lese dersom alle bilder ble fjernet fra avisene: En mente mer, en annen mente mindre. Diskusjonen bunnet imidlertid i en misforståelse: Han som svarte mer, antok at alle bildene som ble fjernet måtte beskrives med ord, og alle ordene ville selvsagt ta mere plass enn bildene. (Alle barna mente imidlertid at det var nødvendig å beskrive det bildene viste dersom bildene ikke var med.)

Etter dette tok vi en kort pause hvor barna fikk bla i skoleavisen.

Etter pausen spurte vi om de ville høre et eventyr. Guttene sa de ville snakke om mobiltelefoner. Spørsmålet fra en av dem lød: «Hvorfor må man betale for å ringe?» Vi ante vel hvorfor de lurte på dette, men fant i fellesskap ut at dette ikke var et spesielt filosofisk spørsmål. Guttene fikk i oppgave å finne ut av dette til neste gang, dersom de ville. En avstemning ga til slutt flertall for å høre eventyret:

Hva var fint med fortellingen? Den var morsom. Men gutten burde ikke tenkt det siste om løven, mente barna. Han kunne ihvertfall ha tenkt at løven måtte forsvinne igjen, men da måtte han ha vært rask! Uff, det var ikke bare bare å ha en slik sten! Det var enighet om at tanker bare kommer, vi kan ikke hindre dem. Barna mente derfor det hadde vært bedre å ha en sten som oppfylte det de ønsket, ikke det de tenkte. For vi har jo ikke lyst på alt det vi tenker på! Men kan også ønsker være farlige? Ja, men man har langt bedre kontroll med ønskene enn med tankene. Finnes det ønsker som ikke er tanker? Dette var vanskelig. Det ble foreslått at ønsker tilhører «en annen del av hjernen» og at «ønsker kommer ut av tankene». Det ble også foreslått at et ønske kan oppstå etter å ha tenkt på noe. Det hadde vært enda bedre om man fikk oppfylt bare det man sa: Dette er enda lettere å kontrollere enn tanker og ønsker. Og man tenker seg som regel om før man sier noe!

Vi gjorde et «eksperiment»: Vi skulle prøve å finne ut om noe blir til bare fordi vi tenker på det. Vi sa: «Lukk øynene! Tenk på iskrem!» – Skjedde det noe? Vel, det dukket ikke opp noen iskrem iallefall, men noe skjedde ifølge barna: Tanken på iskrem gikk ganske raskt over i en «lyst på», eller «ønske om», iskrem. Det var altså kort vei fra tanke til følelse. Men det er ikke alltid slik at tanken kommer først, noen ganger kommer følelsen først, f.eks. hvis man blir slått. Tanke og følelse hører sammen, konkluderte barna.

Evalueringen viste at alle barna syntes det hadde vært en spennende samtale. Noen kommentarer: «Supert!», «Kjempegøy!», «Trippelbra, men jeg er trett!» Idag hadde vi også hatt besøk av en reporter fra UiO-studentenes nærradio, Radio Nova. Hun satt med mikrofon under hele sesjonen, noe barna ikke lot seg affisere det minste av. Besøket resulterte i et 6-minutters innslag som ble sendt 4. og 7. mai.

Siden opprettet: 05.05.06. Sist endret: 09.10.06 10:15.