7-9-årsgruppen – 6. juni 2006

Denne gangen hadde vi med oss foreldre og foresatte som observatører. Vi avsluttet også dagen med en samtale med de foresatte. Her fikk vi høre om deres erfaringer med filosofiklubben og drøftet veien videre.

Vi begynte med å fortelle om en hane som finner en diamant, men som ikke vil ha den; han ville heller ha en saftig mark! Men hva syntes barna: Hadde de likt å finne en mark, eller hadde det vært bedre med en diamant? Flere ville ha tatt vare på diamanten, og det ble foreslått at den kunne selges for mange penger. Vi fant ut at det er fordi en diamant er verdifull.

Men hanen ville heller ha en mark, fordi den kunne spises. Kanskje barna ville ha likt å finne noe de kunne spise, f.eks. en pølse? Nei, ble det sagt, for en pølse som du finner på bakken er full av bakterier. Og da vil vi ikke spise den! Hvis mat du finner ikke er full av bakterier, kan du spise den. Hvis du er sulten.

Da var vi kommet frem til to grunner for å ta med deg noe du finner. Fordi det er:

Vi stoppet opp litt her: Finnes det noe som kan spises som også er verdifullt? Nei, mente barna. Men så viste det seg at mat kan være verdifull: Hvis du er veldig sulten, så er du villig til å betale mye penger for den. Mat kan jo selges og kjøpes.

Er dette de eneste grunnene til å ville ta noe med seg? Eller finnes det noe som hverken er verdifullt eller som kan spises, men som vi likevel har lyst til å ta med oss hjem? Ja. En av jentene likte å plukke blomster. Grunnen til at hun tar dem med seg er at blomster er fine og kan pynte opp. Det viste seg også å være flere ting som man kan finne og pynte opp med hjemme, bl.a. fine stener.

Vi sjekket dette mot de tidligere kriteriene – er blomster og fine stener verdifulle, eller kan de spises – eller er det nok at de er fine å se på? Det ble sagt at man kan spise enkelte blomster. Men det er likevel det at de er fine som gjør at vi plukker dem. Det ble også foreslått at man kan finne et smykke laget av sukkertøy. Men dette vil være fullt av bakterier (jf. pølsen). Dette var likevel et eksempel på en ting som kan være både pen og spiselig. Vi hadde dermed funnet et kriterium for å ville ta med seg noe, nemlig at det er:

«fint, og som kan pynte opp»

Ville de tatt med seg en kanin hvis de fant den? Nei, den er det noen som eier. Men hvis den ikke hadde noen eier, ville de ha likt å ta den med seg fordi den er fin, og kan koses med? Vi spurte dem hva som er forskjellen her: Både blomstene og kaninen er jo fin? Det viste seg at vi ser at blomsten er pen, mens vi kjenner vi med hånden at kaninen er myk. Vi liker altså også å ta med oss det som er:

«fint, og kan koses med»

Men vi hadde ennå ikke funnet ut hvorfor de ikke ville ha tatt med seg marken, som hanen hadde slik lyst på. Det blir foreslått at det er fordi de ikke trenger den. Det man trenger vil man altså ta med seg. Altså hadde vi et nytt kriterium:

«det vi trenger»

Så hva trenger vi? Vi trenger klær og møbler – og mat. Men trenger vi også verdifulle ting, ting som pynter opp eller ting som er bløte å kose med? Nei, vi trenger dem ikke, men vi vil ta dem med oss likevel – av de grunner som vi nevnte ovenfor.

Så hva hadde vært det aller flotteste å finne? Det måtte være en ånd som kunne gi deg alt du ønsker deg. Da kunne du få både mat, verdifulle ting, pene og kosete ting, alt du trenger – dvs. alt det du ellers kunne tenke deg å finne. Og selv om ånden er noe du finner utenfor hodet ditt, så oppfyller ånden de ønskene som du finner inne i hodet. Det var litt usikkert om vi kan finne ønskene inne i hodet. Kan vi finne tanker og ønsker? Det hadde ihvertfall vært fryktelig vondt dersom vi skulle grave dem frem med en kniv e.l. Fra hodet. Men du kan likevel lete deg frem til et ønske med tankene.

Avslutningssetningen for dagen: «Vi trenger ikke alt som er verdifullt».

Siden opprettet: 26.06.06. Sist endret: 09.10.06 10:15.