Møte i 9-13-årsgruppen – 14. september 2004

Det var fremdeles stor interesse for temaet fra forrige gang – «hva er en god venn» – så vi fortsatte med dette. Vi fikk nå en kommentar til forrige ukes tanke om at vennskap handler om å være snill mot andre. En god venn trenger nemlig ikke å være god eller snill for vennskap handler først og fremst om å like hverandre. Spørsmålet blir da: er det mulig å like noen som ikke er snill? Hvis vi tenker oss en som er snill og en som er slem, så tør kanskje ikke den snille å si at den andre ikke er venn. Men dreier det seg om vennskap da? Nei, her var gruppen enstemt: man er ikke redd for sine venner.

På den annen side: to slemme mennesker kan være gode venner rett og slett fordi de synes det er gøy å slåss! Men da betyr jo dette at de ikke er slemme mot hverandre når de slåss. Dette viste seg derfor ikke å være noe argument mot tanken om at venner må være snille mot hverandre. Men hvorfor kan noen synes at det er gøy å slåss? Jo, det kan være gøy å slåss fordi man på denne måten løser problemer; det kan være en måte å skvære opp på. Det ble påpekt at det å slåss ikke nødvendigvis innebærer fysisk konfrontasjon: det går utmerket an å slåss med ord. Så hvis begge to liker å slåss, uansett på hvilken måte de gjør det, så kan de altså være gode venner likevel.

En annen «fordel» med å slåss er at vi oppnår kroppskontakt med hverandre. Et nytt interessant spørsmål dukket dermed opp: er kroppskontakt mer, mindre eller like viktig som språklig kontakt? Vi nærmet oss spørsmålet ved å undersøke om det er mulig å være venner uten å ha kroppskontakt. Det var det, et eksempel er brevvenner. Er det så mulig å være venner kun via kroppskontakt? Ja, også dette var mulig, f.eks. når man treffer mennesker som snakker et annet språk. Er det så mulig å være venn uten hverken språk eller kroppskontakt? Ja, det ble foreslått at det går an å ha «hemmelige venner» eller «fantasivenner» – eller man kan være venn med en gullfisk! Gullfisker kan man jo ikke snakke med, og man kan heller ikke ta på dem. Men venner er man like fullt. Konklusjonen må bli at vi kommuniserer uansett, enten vi bruker talt språk eller kroppsspråk.

Her var det på sin plass å minne om definisjonen fra forrige møte om at vennskap handler om å like hverandre. For hvordan kan vi vite om gullfisken liker oss? For å løse denne floken, ble det innført en ny begrepsdistinksjon: vi er ikke venner med gullfisken i streng forstand, vi er dens velgjørere! Men hva er så forskjellen på en venn og en velgjører? Det ble foreslått at forrige ukes foreløbige definisjon på vennskap – «en god venn er en som er snill mot den han liker» – når det kommer til stykket egentlig er en definisjon på en velgjører. For dette beskriver jo nøyaktig vårt forhold til gullfisken: vi er snille mot den fordi vi liker den, og vi stiller ikke noe krav om at den skal være snill tilbake. Men et slikt krav må man stille til et vennskap.

Det var ikke alle som visste hva en velgjører var, så for å få mere klarhet i forholdet mellom begrepene vennskap og velgjører, foreslo en av deltagerne at de kunne få en liten hjemmelekse: å finne ut mer om hhv. vennskap og velgjører enten på Internett eller gjennom et leksikon. Alle syntes dette var en god idé, og i tillegg ble det foreslått at noen kunne foreta en spørreundersøkelse om hva «folk på gaten» la i disse begrepene. Vi endte derfor med å gi «hjemmelekse» til neste gang: å finne ut om «vennskap» og «velgjører» ved bruk av 1. internett, 2. leksikon, og 3. spørreundersøkelse.

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:20.