Møte i 9-13-årsgruppen – 7. desember 2004

Vi begynte med å høre om de hadde gjort seg noen videre refleksjoner om samtaletemaet sist: om det er greit å spise mennesker. Det hadde de, men det var ingen som kom med et bedre forsvar for at dette ikke er greit, snarere en videreutvikling av argumentene for å spise menneskekjøtt.

Så vi gikk over til dagens tema: hva vil det si å være vanlig? Vi hadde forberedt en minifortelling om et vanlig hus i skogen, med en vanlig mann som hadde en vanlig bart. Og hva er det som skiller noe som er «vanlig» fra noe som ikke er vanlig? Hva kjennetegner det som er vanlig?

Første forslag var at noe er vanlig hvis det er mange/mye av det. Vi kan følgelig snakke om at katter og hunder er vanlige husdyr, mens en ulv ikke er det. Dette kriteriet kan også anvendes på gjenstander: et vanlig hus er et hus som ser ut som alle andre hus – med rette vinkler, vinduer, dør, tak, pipe osv. Vi viste gruppen en tegning av et hus formet som en sopp, og foreslo at det var vanlig fordi det bodde vanlige mennesker i det. Dette ble tilbakevist av to grunner:

• vanlige mennesker bor ikke i et slikt uvanlig hus
• det er ikke menneskene som bor i huset som avgjør om huset er vanlig eller ikke; for den saks skyld kan et vanlig hus godt være ubebodd

På den annen side: om de fleste hus faktisk hadde sett ut som dette huset, ville hus som vi idag betrakter som vanlige ha sett rare og uvanlige ut.

Et hus er kanskje enkelt å forholde seg til, men hva med et menneske eller et menneskeliv: hva vil det si å leve et vanlig liv? De fleste deltagerne oppfattet seg selv som vanlige. De levde vanlige liv, fordi de gjorde det som vi alle gjør hver dag: står opp, pusser tenner, spiser frokost, går på jobb/skole osv. Alle som gjør disse tingene lever vi i en viss forstand et vanlig liv. For å være uvanlig må man gjøre uvanlige ting, man må skille seg ut på en eller annen måte. Og det var det altså ingen som i utgangspunktet mente at de gjorde.

Her ser vi altså at når det gjelder handling, trenger vi en annen definisjon på hva som er vanlig enn den første vi hadde: det som er vanlig når det gjelder handlinger, er det som alle gjør.

På den annen side ble det hevdet at det ikke finnes noe vanlig liv fordi alle liv er forskjellige. Hver og en av oss er spesiell, dvs. uvanlig, fordi vi er de eneste som f.eks. sitter på et bestemt sted i klasserommet, har et bestemt kjæledyr, går på filosofiklubb, har et bestemt navn osv. Et annet aspekt av det å være spesiell er å være akkurat oss, og ha akkurat de foreldrene og vennene vi har. Det er noen mennesker som synes at akkurat vi er spesielle, nemlig vi selv og de menneskene som står oss nær.

Et stikkord for det å være vanlig er likhet, det å ha noe til felles med noe annet: det som er vanlig kan vi finne igjen blant flere. Hva har så deltagerne i filosofiklubben til felles? Jo: alle går på filosofiklubb, alle er dumme en gang iblant, alle har (eller har hatt) foreldre, alle er snille (av og til), og alle gjør vanlige ting (pusser tenner osv.). Det eneste som akkurat disse har til felles som ingen andre har er at de går på filosofiklubb. Utenom dette synes det absolutt som om de er ganske vanlige i betydningen at de gjør ting som alle andre gjør. Samtidig er de altså ikke vanlige, på samme måte som vi alle er uvanlige/spesielle, fordi vi er akkurat de vi er.

Men hva som er vanlig kan variere; det som er vanlig på ett sted, eller på en bestemt tid, kan være uvanlig et annet sted eller i en annen tid. F.eks. er det ikke vanlig å ha skjeve øyne i Norge, det er vanlig å være uten handikap og det er vanlig å spise frokost hver dag. Men, ble det påpekt: en av deltagerne kjente en mann som manglet ett ben, men han var likevel vanlig. Grunnen til at han var vanlig (selv om det er uvanlig å mangle et ben her i Norge), var at han levde et vanlig liv. Når vi skal finne ut om et menneske er vanlig eller ikke, er det det indre vi ser på, kombinert med handling. Det er altså viktigere hva vi gjør enn hvordan vi ser ut. Man kan derfor godt være handikappet og allikevel være vanlig. Forutsetningen er at man var vanlig i utgangspunktet. Hvis du først er vanlig, men blir uvanlig, må du ha endret tanker og livsstil. Om noen blir skadet psykisk, kan de derfor gå fra å være vanlige til å bli uvanlige.

Ettersom dette var siste samling før juleavslutningen, hadde vi en evaluering til slutt. Alle måtte si 1) noe positivt, og 2) noe negativt om hvordan de hadde opplevd filosofiklubben. Av positive ting ble følgende nevnt (noen flere ganger): det var morsomt, interessant, fint, gøy, de hadde lært å tenke annerledes. En syntes også det var morsomt å hoppe i putene. Av negative ting ble det sagt at: det var vanskelig, noen ganger kjedelig, det var ukonsentrert og litt for mye bråk noen ganger. Og det var dumt at de ikke fikk hoppe i putene.

Mange sa de hadde lyst til å fortsette over nyttår. Så det blir spennende å se hvem som blir med videre!

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:19.