Juleavslutning i 9-13-årsgruppen – 14. desember 2004

Dette var årets siste møte. Denne gang hadde vi invitert foreldre og foresatte til å være med, og vi serverte gløgg og pepperkaker. Vi hadde bestemt oss for å dele inn kvelden i to: først samtale med barna om julen, deretter spørsmålsrunde fra de voksne. Vi inviterte de voksne til å komme med innspill også i samtalen med barna, men også i denne gruppen syntes visst foreldrene det var mer spennende å lytte til hva barna hadde å si enn selv å bidra :-)

Er det så noen som gleder seg til jul? Ja, det var sikkert og visst. Men hvorfor gleder de seg? Vi fikk en vifte av forskjellige grunner til å glede seg til jul:

Vi gleder oss til alt dette fordi vi vet at det skal skje. Hadde vi vært usikre på om noe av dette ville slå til, hadde vi heller ikke kunnet glede oss. Forventning forutsetter altså visshet om det forventede. Hva med julens religiøse budskap: er dette noe de ser henimot med forventning? Nja, flere konstaterte noe misfornøyd at de «må gå i kirken». Og når det gjelder gaver, er det helt i orden at vi gir gaver til hverandre og ikke til Jesus. Jesus var nemlig en gave i seg selv. Dessuten fikk Jesus, da han ble født, en masse gaver av de vise menn. Å gi gaver til andre, er dessuten en måte å gi gaver til Jesus på. For Jesus ønsket at vi alle skulle være glade. Var det en god idé å legge gaver på graven til Jesus? Nei, gavene ville bare råtne opp.

Her fikk vi en liten avstikker om det nylige funnet av Jesu grav i Israel. Forskere mener nemlig å ha funnet denne graven, hvilket ifølge vår deltager beviser at Jesus eksisterte. Etter noe diskusjon fant vi imidlertid ut at funnet ikke akkurat beviser at Bibelens Jesus eksisterte. Funnet beviser bare at graven med stor sannsynlighet har tilhørt en mann som den gangen ble kalt for Jesus. Derfor må vi si at dette funnet er mindre relevant for vårt herværende tema: (den bibelske) Jesus og julen.

Diskusjonen fortsatte å kretse rundt Jesus-skikkelsen. Siden vi nå først hadde snakket om Jesu grav, dukket spørsmålet opp om hvordan det var mulig for Jesus å stå opp fra de døde. Det ble her, i tråd med originale tanker fremmet på tidligere klubbmøter, foreslått at sjelen til Jesus gikk opp til himmelen da han døde, dvs. til det «sjelebiblioteket» som alle sjeler opprinnelig stammer fra. I denne sammenheng må altså Jesus betraktes akkurat som et vanlig menneske. Men det ble raskt tilføyd at det også er noe meget uvanlig med Jesus: han gjorde jo helt «spesielle ting», ting som det ikke er mulig for andre mennesker å gjøre. Men dette er altså ikke til hinder for at han har en «helt vanlig» sjel.

Det var flere tematikker rundt Jesus-skikkelsen som fascinerte. F.eks.: var det Gud eller var det Josef som var Jesu far? Spørsmålet avstedkom en jakt etter beviser. Kan vi bevise at Josef er faren til Jesus? Ja, mente flere av deltagerne, i prinsippet kan vi det, f.eks. dersom vi finner de to kroppene (Josefs og Jesus') slik at vi kan sammenligne deres DNA. Men siden det i praksis er aldeles umulig å oppdrive disse kroppene idag, er det også i praksis umulig å bevise. Kan vi så bevise at Gud er faren til Jesus? Nei, dette er ikke engang prinsipielt mulig, for det er jo slett ikke sikkert at Gud eksisterer. Det blir logisk selvmotsigende å skulle basere et bevis på noe som kanskje ikke eksisterer. Og mens vi var i det logiske hjørnet: hvis vi antar at Josef ikke er faren, så betyr jo ikke dette automatisk at det er Gud som er faren. Logisk sett kan det f.eks. like gjerne være «fetteren til Josef» som er faren.

Etter dette begynte gruppen å snuse på det religiøse ti-tusen-kroners-spørsmålet om Guds eksistens. For hvis det virkelig var slik som kristendommen lærer, at Gud og Jesus er en og samme skikkelse, så er spørsmålet om hvem som er Jesus' far et meningsløst spørsmål. Han er jo da sin egen far! Nei, dette ble for vilt. Da er det nok mer realistisk å betrakte Gud som en slags julenisse som noen tror på. Gud og julenissen har også det til felles at de er usynlige. Ingen har sett hverken Gud eller den «ordentlige» nissen. Flere hevder imidlertid at de har sett nissen, men at de ikke tror på ham likevel. Andre korrigerer og påpeker at disse såkalte «nissene» kun er menn i forkledning (samt diverse bilder, tegninger og figurer av nisseskikkelser). Det er altså ikke den egentlige nissen vi ser, den egentlige nissen levde for mange hundre år siden og het Santa Klaus. Han var en som var snill mot mennesker og ga dem gaver.

Uansett, det blir riktig å si at julen som høytid forbinder Jesus og julenissen. Vi feirer idag jul mer for å feire nissen enn for å feire Jesus og Gud. «Nissen er blitt Gud.» En deltager påpekte humoristisk at isåfall har hun Gud i stuen, for hun har en nisse der. Men julen har også andre viktige symboler. Hvis det er slik at vi idag feirer nissen, hvorfor har vi da en stjerne i toppen av treet og ikke en nisse? Gruppen løste problemet ved å vise til at julen må forstås som en kombinasjon av nisse + Jesus + stjerne. Og nissen og Jesus har flere likhetstrekk: de var begge mennesker som ønsket å glede andre. Jesus står i en særstilling fordi han i en viss forstand er to personer i en skikkelse. Han har Gud inni seg slik vi har hjertet inni oss. Stjernen på sin side er et astrologisk tegn.

Det aller viktigste med julen er ifølge deltagerne tradisjon. Et minimum av de tradisjonelle elementene må være tilstede for at vi skal kunne snakke om jul, bl.a. julemat, gaver, juletre, sne osv. Enkelte tradisjonselementer kan dog variere, f.eks. kan juletreet pyntes med bananer!

Siden opprettet: 2004. Sist endret: 09.10.06 10:19.