9-13-årsgruppen – 8. mars 2005

Denne gangen fortalte vi om skuten Ciudad de las Incas (som er spansk og betyr Inkaby) som hadde sunket i 1846. Den ble hevet og restaurert 150 år senere. Oppussingen var så omfattende at bare 15% av de originale materialene var igjen. Men det var verdt det, sa guiden som viste turistene rundt, for skuten var nå «verdens eldste sjøgående skute av sitt slag». Vi spurte gruppen om de hadde en problemstilling knyttet til denne historien.

Det ble først foreslått at «det er juks at de hevder at båten er gammel når den er ny». Dette var problemstilling 1 eller P1. Vi ba om et spørsmål til P1, og fikk følgende: «hvorfor sier de at den er gammel når den er ny?». Dette var spørsmål 1 til problemstilling 1, S1P1. Vi prøvde å finne ut om det lå et bestemt premiss bak P1 og S1P1, dvs. om det var noe som ble tatt for gitt her. Ja, det ble jo tatt for gitt at båten var ny. Alle fikk nå et par minutter til å skrive ned et svar på S1P1 i bøkene. (OBS! Vi brukte ikke disse forkortelsene i gruppen, men bruker dem i referatet fordi det gjør presentasjonen av argumentasjonen ryddigere.)

Første svar: «de vil at så mange som mulig skal komme og se båten». Vi forklarte først at et slikt svar kan kalles for en hypotese, dvs. noe vi antar, men ikke vet, og som vi derfor må teste ut, undersøke nærmere. Når vi gir et svar på noe i filosofiklubben, er det en hypotese vi legger frem for utprøving i gruppen. Vi kan kalle det første svaret for hypotese 1 til spørsmål 1 til problemstilling 1, dvs. H1S1P1. Vi spurte om de så noen uklarheter i H1S1P1. Ja, først må vi jo vite vite hvem «de» er, og hvilken «båt» det dreier seg om. Dette var det imidlertid ikke noe problem å finne ut av: «de» = guidene, og «båt» = Ciudad de las Incas. Vi lurte så på om noen kunne begrunne H1S1P1. Vi fikk to begrunnelser: «de tjener penger på det» (B1H1S1P1), og «de vil bli kjent selv, og at skipet skal bli kjent» (B2H1S1P1). Dessuten mente en at de ikke bare ville tjene penger, de vil tjene penger «på en lur måte» (det var altså et element av uredelighet her).

La oss se på strukturen i argumentasjonen så langt. Vi startet med en problemstilling, P1. Til denne fikk vi spørsmålet, S1P1. Som svar på spørsmålet fikk vi hypotesen, H1S1P1, som vi så fikk to begrunnelser av, B1H1S1P1 og B2H1S1P1. Vi ser kanskje lettere gangen i det dersom vi stiller det opp slik:

Det viste seg nå at alle hadde mer eller mindre det samme svaret på S1P1: guidene ønsket å lokke til seg tilskuere. Det viste seg også at S1P1 ikke var særlig fruktbar siden det forutsatte at skuten faktisk var ny – noe som ikke var selvsagt. Vi ba derfor om et nytt spørsmål til historien. Vi fikk følgende forslag:

Her fikk vi først en liten avstikker: hvilket av de to spørsmålene er mest filosofisk, S1P1 eller S2P1? S1P1 ble foreslått med den begrunnelse at det ikke er mulig å finne svar på et filosofisk spørsmål. Men nå hadde det jo vist seg at det var mulig å finne svar på S1P1. Så nå fikk vi se om det samme gjaldt for S2P1. De fikk noen minutter til å skrive ned nye svar (en ny hypotese). Første hypotese lød:

Forslagsstiller ble bedt om å generalisere H1S2P1. Vi fikk følgende forslag:

Det viste seg senere at denne hypotesen ikke var tilstrekkelig for å skille mellom gamle og nye ting fordi det som er nytt i en sammenheng, kan være gammelt i en annen. F.eks. er to uker gammel melk gammel, mens et tre år gammelt hus er nytt. For at denne hypotesen skal kunne brukes, må vi derfor klargjøre hva vi mener med «ny» i den konkrete sammenhengen. Det ble så fremmet en ny hypotese:

Hvorvidt materialene er nye er gamle er ikke det viktige her, men om tingen er ny for den som opplever den. Det viste seg at båten er å betrakte som ny ifølge H2S2P1 (såfremt det er første gang du ser den), men som gammel ifølge H3S2P1. Etter dette ble det fremmet enda en hypotese:

Resonnementet var at siden båten ikke er i bruk lenger (den står på museum), er den pr. definisjon gammel. Men båten sto jo ikke på museum, den fløt på vannet (den var «sjøgående»). Forslagsstiller hadde altså misoppfattet historien. Men hypotesen kunne være like bra for det! Det er ihvertfall godt egnet til å skille mellom gamle og nye ting: vi ser på bruken av tingen. Vi så også en sammenheng mellom H4S2P1 og H2S2P1: all bruk av en ting går ut over materialet, det gjør at tingen slites. Og når tingen slites, så går den fra å være ny til å være gammel. Vi fikk en ny hypotese:

Denne hypotesen, fant vi ut, sier først og fremst noe om materialene, ikke om menneskets forhold til gjenstanden. Derfor var den beslektet med H2S2P1. Men hva vil det si å «stå lenge»? Dette må bestemmes før hypotesen kan tas i bruk. I vårt eksempel med skuten ble det foreslått at skipet er gammelt fordi det har ligget under vann i 100 år. «Lenge» betyr altså her «i 100 år».

Kveldens tankearbeide kan oppsummeres slik:

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.