9-13-årsgruppen – 5. april 2005

Også ikveld hadde en av deltagerne sagt seg villig til å legge frem et spørsmål. Og det var ikke et hvilket som helst spørsmål: «Hva er Gud?» Deltageren hadde også et tilleggsspørsmål: «Hva skal til for at vi er sikre på at Gud finnes?» Vi skjønte med en gang at vi ikke kunne ta for oss begge spørsmålene, så vi stemte over hvilket vi skulle snakke om ikveld. Valget falt på det første spørsmålet: «Hva er Gud?»

Men måtte vi ikke finne svar på det første spørsmålet før vi kunne svare på det andre? Jo, det var det flere som mente. For å være sikker på at noe eksisterer, må vi jo vite hva det er som eksisterer. På den annen side gir det ikke så mye mening å studere på hva noe er med mindre vi kan være sikre på at det faktisk eksisterer. Spørsmålene er altså avhengige av hverandre. Men altså, det første spørsmålet først: «Hva er Gud?»

Første svar lød: «Gud er noe rart vi tror på». Forslaget ble avvist som et dårlig svar. Hvorfor? Fordi det var upresist. Dette gjaldt særlig ordene «noe» og «rart», de var uklare og vage og ga oss ingen ny informasjon. Men forslaget inneholdt likevel noe viktig: det at Gud er noe som man tror på, dvs. vårt forhold til Gud. Kanskje vårt forhold til Gud også sier noe om hva Gud er? Vi ber resten av gruppen om å skrive ned hver sine svar på spørsmålet. Så sjekker vi hva de har skrevet.

Nytt svar: «Gud er skjebnen». Siden det bare finnes én Gud, mente hun, så kan det tilsvarende bare finnes en skjebne. Men betyr dette at alle mennesker deler den samme skjebnen? Nei, Gud er den skjebnen som styrer alle enkeltskjebnene. Disse enkeltskjebnene styrer i sin tur våre hjerner. For hvert enkelt menneske bestemmer altså Gud hvordan dets skjebne skal arte seg, og gjør det ved å «dirigere» hjernene våre til å utføre de handlinger som er i overensstemmelse med skjebnen.

Nok et svar: «Gud er noe sørgelig». Det var noe uklart akkurat hva det var som var sørgelig med Gud, var det de troende menneskene selv eller trostankene deres som var sørgelige? Det viste seg at det først og fremst var troen på Gud som var noe sørgelig. Dette svaret var annerledes enn de andre fordi den anga en egenskap ved vår tro istedenfor å si noe om hva Gud er. Hun som foreslo at Gud er skjebnen påpekte også at dersom hun hadde rett, måtte dette svaret være feil: for en skjebne kan jo være både glad og sørgelig.

Men siden dette svaret altså dreide seg mer om tro enn om troens objekt (dvs. Gud), så var vi enige om at dette ikke egentlig var svar på spørsmålet. Vi innhentet et nytt forslag: «Gud er en del av sjelen til alle mennesker.» Dette forslaget brøt med forslaget om skjebnen, for her eksisterer Gud kun som en del av hvert enkelt menneskes sjel, ikke som en styrende skjebnemakt utenfor sjelen.

Hun som fremmet det siste forslaget mente dessuten at Gud ikke bestemmer alt. Gud bestemmer bare noe av det som skjer med oss. Det er hjernen min som styrer meg – ikke Gud. Flere av deltagerne var helt enige i dette. En presiserte at hun ikke liker at noen bestemmer over henne. Derfor finner hun det også vanskelig å tro på Gud. Men vi lurte på om det overhodet er mulig å tenke seg at Gud bestemmer fullt og helt over oss. Er dette en mulig tanke? Her var det delte meninger. Noen mente det var mulig, andre sto fast på at dette var umulig.

I et forsøk på å se spørsmålet fra en annen side, spurte vi om det var mulig å tenke seg en rund firkant. Det var det! Deltagerne føk opp på tavlen og tegnet kreative forslag til hvordan runde firkanter kunne se ut (vi fikk bokser med avrundede hjørner, sirkler oppå firkanter og omvendt m.m.). Men ikke mange var enige at dette faktisk var runde firkanter. Det ble derfor foreslått at selv om de ikke kan tegnes, så kan vi tenke på dem rett og slett ved å tenke på ordene «rund» og «firkant». Vi spurte: kan vi da også tenke slik på Gud? Ja, for selv om vi ikke kan vite om Gud eksisterer, så vet vi at ordet «Gud» eksisterer, vi bruker det jo hele tiden!

Det viste seg at begge modellene (at Gud er utenfor eller inni mennesket) lar seg kombinere med troen på at Gud bestemmer alt, og begge lar seg kombinere med at Gud bestemmer litt. Hun som fremmet skjebne-teorien fant også ut at hun trodde Gud/skjebnen bare bestemmer utgangsposisjonen, ikke mer. For «vi er jo tross alt levende mennesker»!

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.