9-13-årsgruppen – 19. april 2005

En deltager hadde fått en liten oppgave etter forrige møte: å presentere et eksempel på «ekte» rødfarve. Oppgaven ble løst ved å lage et rødt bilde på mobiltelefonen. Vel, vi startet ikke en ny diskusjon om dette nå ... Isteden gikk vi rett på dagens oppgave. Samme deltager hadde nemlig forberedt et spørsmål til gruppen. Det tok form av et logisk argument:

Dette er et logisk gyldig argument. Men konklusjonen er ikke sann. Vi har alle lært at Jesus faktisk trodde at han var Guds sønn. Spørsmålet til gruppen ble derfor: «Hvordan kan Jesus tro at han er Guds sønn når han som jøde ikke kan tro at han er Guds sønn?»

En deltager lurte på hvordan vi kan være sikre på at Jesus faktisk er Guds sønn. Fordi det står i Bibelen, lød svaret. Men da blir jo neste spørsmål: hvordan kan vi være sikre på at det som står i Bibelen er sant? Det kunne ikke forslagsstiller svare på. Vi spurte: hvis vi først begynner å tvile på noe som står i Bibelen, er det ikke da lett å begynne å tvile på alt som står der? Jo, dette var alle enige i. Men siden en forfølgelse av dette temaet ville føre oss over i en helt annen diskusjon enn den forslagsstiller hadde invitert til, lot vi det ligge.

Gruppen får nå noen minutter til å lage hvert sitt spørsmål til forslagsstillers spørsmål. Dette viste seg å være en vanskelig oppgave og det tok litt tid før vi fikk de første innspillene. Første spørsmål til spørsmålet lød: «Hvorfor er Jesus Guds sønn?» Men var dette et spørsmål til spørsmålet? Nei, fordi vi ikke kan finne svaret ved å gå til det opprinnelige spørsmålet. Neste spørsmål: «Var Jesus jøde?» Heller ikke dette var spørsmål til spørsmålet, men viste snarere til et av premissene for spørsmålet. Neste: «Hva menes med Gud (i spørsmålet)?» Forslagsstiller svarte (i tråd med resultatet fra en tidligere filosofikveld hvor Gud hadde vært temaet) at Gud er sjelen i mennesket. Kan vi da erstatte uttrykket «Guds sønn» i spørsmålet med uttrykket «sjelens sønn»? Er det denne forståelsen av Gud forslagsstiller forutsatte i spørsmålet sitt? Nei, for Jesus hadde et annet syn på hva Gud er. Derfor må vi at dette var et spørsmål til spørsmålet: vi fikk klargjort hva som mentes med uttrykket «Gud». Enda et spørsmål: «Hvorfor trodde Jesus at han var Guds sønn?» Svar: Maria hadde fortalt ham det og hun hadde fått beskjed av engelen Gabriel. Var dette et spørsmål til spørsmålet? Nei, dette var jo det samme spørsmålet som forslagsstiller selv hadde stilt!

Neste punkt på programmet: gruppen får noen nye minutter til å formulere et svar på spørsmålet. Dette gikk lettere. Første svar: «Jesus var jøde, men han var i opposisjon til alle de andre jødene.» Var dette et svar på spørsmålet? Svareren var selv usikker, men gruppen kom frem til at det ikke var et svar fordi det ikke forklarer hvorfor Jesus trodde han var Guds sønn. Andre svar: «Gud sa til Jesus: du er min sønn!» Dette var ikke et svar, mente en av deltagerne, fordi det ikke forholdt seg til problemet med at Jesus var jøde og samtidig mente noe som var uforenlig med det å være jøde. Tredje svar: «Alle menneskene rundt Jesus fortalte ham at han var Guds sønn.» Men var ikke dette det samme som det andre svaret?

Nå fulgte en lang diskusjon om om Jesus trodde han var Guds sønn fordi:

For hvor har alle menneskene hørt at Jesus er Guds sønn? Har de hørt det fra Gud? En mente at Gud til syvende og sist nok sto bak informasjonen, men at det måtte være en halvpart av Gud som fortalte Jesus mens den andre halvparten fortalte menneskene! Andre påpekte at linjen fra Gud til Jesus ikke var så enkel: først fortalte Gud det til stjernen som fortalte videre til de vise menn som fortalte det videre til menneskenes sjeler som så til slutt fortalte det til Jesus. Hvor gammel var Jesus da Gud ga ham beskjeden om at han var Guds sønn? En mente at Jesus var voksen, en annen at Jesus måtte være spedbarn: han lå jo i krybben da de vise menn kom med budskapet.

En deltager fremmet en frisk tese: «Jesus hadde hele livet hørt av de andre at han var Guds sønn. Og når man hører en ting så mange ganger, begynner man til slutt å tro på det!» Hallo!, repliserte en av de andre, mener du at hvis jeg sier at du er en apekatt, så blir du til en apekatt? Nei, deltageren måtte innrømme det, men mente dog at det var noe ganske annet å være Guds sønn enn å være apekatt: man kan jo se at man ikke blir en apekatt!

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.