9-13-årsgruppen – 3. mai 2005

Også ikveld ønsket en av deltagerne å legge frem et selvvalgt diskusjonstema. Temaet ble: magi. Det ble en kort, men effektiv presentasjon. Hun fortalte at noen tror på magi, mens andre ikke gjør det. Deltageren hadde så forberedt to spørsmål:

1. Hva er magi?
2. Finnes det magi?

Etter noe diskusjon ble vi enige om at vi bør besvare det første spørsmålet først. For hvis vi ikke vet hva magi er, gir det jo liten mening å spørre om det finnes. På den annen side ble det påpekt at dersom vi mener at magi ikke finnes, er det like meningsløst å spørre hva det er. Men vi bestemte altså å ta første spørsmål først.

Alle ble bedt om å skrive et svar på spørsmålet i bøkene. Forslagsstiller fikk så anledning til å innhente svar fra den hun ønsket. Første svar lød: «Magi er en kraft som vi ikke vet om finnes.» Men dette var jo svar på begge spørsmålene. Vi samlet oss derfor om første del av svaret: magi er en kraft. Vi spurte om de kunne tenke seg en kraft som ikke var magisk. Eller er magi det eneste som er en kraft? Hva er f.eks. forholdet mellom magi og tyngdekraft? En mente at tyngdekraft så absolutt var noe magisk, men de fleste andre mente at vi her må skille mellom magi og kraft. En deltager var usikker på hva ordet «kraft» betød. «Styrke» ble foreslått, men det viste seg at dette var like vanskelig. Forslagsstiller foreslo at kraft kan forstås som «illusjon som er ekte». Ikke alle visste hva illusjon betød, så hun endret definisjonen til «noe spennende som er ekte». Denne klargjøringen ble godtatt, også av filosofene siden vi ikke ønsket å henge oss opp i definisjoner av enkeltord.

Så kom forslaget om at magi er «juksekraft». Juksekraft er en kraft som ikke finnes, altså er det ikke en kraft i det hele tatt, dvs. ikke en ekte kraft. Vi kan derfor skille mellom «ordentlig kraft» og «juksekraft». Tyngdekraft er et eksempel på en ordentlig kraft, mens tryllerier og annen såkalt magi er eksempel på juksekraft. Vi kom frem til at den ordentlige kraften først og fremst virker på kroppen mens juksekraften først og fremst virker på tankene eller hjernen. Juksekraften, ble det sagt, «tiltrekker felles oppmerksomhet». Eksempelet var en magiker eller illusjonist som trollbinder sitt publikum. Han løfter f.eks. ikke tunge ting eller kapper mennesker i to, men påvirker hjernene til tilskuerne slik at de tror at han gjør det. Dermed hadde vi kommet frem til ett svar på hva magi er: magi er juksekraft som virker på hjernen.

Forslagsstiller innhentet et nytt svar: «Magi er noe som vanligvis ikke skjer.» Vi fant ut at også dette strengt tatt svarte på begge spørsmålene. Svarets andre del – «som vanligvis ikke skjer» – retter seg jo mot det andre spørsmålet, om magi finnes, men gir ikke egentlig noe godt svar på det. Svarets første del – «er noe» – gir et svar på første spørsmål: magi er noe. Men er dette noe godt svar? Vi spurte hun som ga svaret om det er andre ting (enn magi) som vanligvis ikke skjer? Her kom det mange forslag (fra de andre): flaks, tre som svever i luften, at man blir konge og dronning, at man snur seg og kolliderer med en lyktestolpe. Gruppen ville ikke karakterisere de fleste av disse eksemplene som magiske. Altså finnes det mange ting som ikke skjer ofte, men som likevel ikke er magiske. Dermed hadde vi bevist at svaret ikke var treffende. Ville hun gjøre endringer i svaret sitt på bakgrunn av det vi nettopp hadde funnet ut? Ja, det ville hun, for ifølge henne var alt magisk. Derfor svarte hun nå: «Alt er magi.»

Dette avstedkom ikke uventet protester. For hvis alt var magi, og hvis det er riktig som vi tidligere sa, at magi er juks, så får vi den urimelige konklusjon at alt som skjer er juks. Til dette svarte hun at magi ikke er juks, men virkelig. Altså var hun uenig i at magi er juks (skjønt hun ikke hadde protestert da vi ble enige om at magi er juksekraft). Vi hadde derfor nå to motsatte synspunkter: magi er virkelig, og magi er juks. Det er ikke mulig å opprettholde begge disse definisjonene samtidig. Vi vendte nå tilbake til de to spørsmålene våre, og lurte på hvilket av synspunktene som besvarte dem. Her fant vi at begge synspunkter besvarte begge spørsmålene. Begge svarene var i utgangspunktet svar på spørsmål 1. Men så viste det seg også at de svarte på spørsmål 2. For hvis magi er juks, finnes det ikke på ordentlig; og hvis magi er virkelig, så finnes det.

Begge synspunkter hadde sine tilhengere i gruppen.

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.