9-13-årsgruppen – 24. mai 2005

Denne gangen ville en av deltagerne at vi skulle snakke om fordeler og ulemper ved krig. Ut fra dette formulerte hun spørsmålet: «Hva er ulempene ved krig?»

Hun hadde også et svar på dette: en ulempe var at mange blir drept og skadet. En annen la da til at det er synd at uskyldige blir drept og skadet. Vi fikk derved en diskusjon om hvorvidt det er synd at både uskyldige (sivile og soldater som blir angrepet) og skyldige (angripende soldater) blir drept, eller om det bare er synd at uskyldige blir drept. Gruppen kom etterhvert frem til at det alltid er synd om noen dør, enten de er skyldige eller uskyldige, men at det likevel er en viktig distinksjon mellom disse gruppene. De skyldige har selv satt seg i en situasjon der de kan risikere å bli drept, mens de uskyldige ikke selv har oppsøkt en slik risiko. Derved er det mer synd når uskyldige dør enn når skyldige dør. Det ble også påpekt at selv om det alltid er synd at noen dør, kan det i en gitt situasjon være en fordel for andre at noen dør, f.eks. for soldater når fiendtlige soldater dør.

Hvorfor er det alltid synd når noen dør? Gruppen var enige om at det er synd fordi det alltid er noen som er glad i de som dør, og som da blir lei seg seg. Det ble så innvendt at det helt sikkert finnes noen mennesker som ingen er glad i. Er det da ikke synd når disse dør? Her ble det litt diskusjon. Noen mente at slike mennesker måtte ha det helt forferdelig, og at det da kanskje var like greit for dem at de døde. Andre mente at vi jo aldri kan være helt sikre på at de hadde det forferdelig. Det er uansett leit at noen dør fordi et menneske med følelser slutter å være til.

En av deltagerne påpekte at hun ville ha følt seg forferdelig dersom hun hadde drept et annet menneske, uansett om det var et godt eller ondt menneske, og uavhengig av om det var noen som var glad i dette mennesket eller ikke. Vi reflekterte rundt dette, og det ble igjen påpekt at det som gjør det leit når et menneske dør, er at mennesket hadde følelser i hjertet som ved døden slutter å være til.

Men også dyr har jo følelser i hjertet. Derfor er det også synd når dyr dør. Men gruppen satte et skille mellom dyr og insekter. Det er ikke så synd når insekter dør, for de gjør ikke så mye i verden. Dersom et insekt har det vondt bør vi imidlertid ta livet av det så det kan få dø.

Men gjelder det samme for mennesker? Er det riktig å ta livet av et menneske som lider og har det vondt? Det ble først hevdet at det ikke er synd om et menneske som har det vondt, og som ønsker å dø (og som heller ikke har noen som er glad i seg) dør. Noen mente likevel at uansett hvor vondt man har det, er det viktig å leve så lenge som man skal. Til slutt var alle enige i at det i enkelte tilfeller, der et menneske lider og det ikke er håp om fremtidig bedring, kan være greit om de dør.

Men hvordan kan man vite sikkert at en som lider aldri vil kunne få det bedre? Det ble foreslått at man kan se det på ansiktet. Det ble snakket litt rundt dette og stilt spørsmål ved om man kan se hva som skal skje i ansiktet slik det er nå. Gruppen ble enige om at det eneste man kan se i ansiktet er hvordan et menneske har det akkurat der og da. Det ble videre foreslått at en spåkone eller en psykiater vil kunne vite det. Vi snakket litt rundt dette, men kom frem til at psykiateren tilbyr pasientene behandling nettopp fordi han tror de kan komme til å få det bedre.

Spørsmålet ble da: når vet man at det ikke er håp for at et menneske som lider kan få det bedre? Gruppen var enige i at dette var svært vanskelig. Man kan aldri vite at et menneske ikke kan komme til å få det godt en gang i fremtiden.

Vi hadde tidligere kommet frem til at det er mer synd når et menneske dør enn når et dyr dør. Nå begynte vi å snakke om hva som er forskjellen på mennesker og på dyr som gjør det mere trist når vi dør enn når et dyr dør. Det var fordi vi forstår og tenker mer og fordi vi har flere følelser i hjertet. Vi kan gjøre mange ting som dyrene ikke kan. Selv om vi ikke alltid gjør disse tingene har vi mulighet til å gjøre dem. Når vi dør, forsvinner denne muligheten. Derfor er det alltid synd når et menneske dør.

Vi var nå ferdige med samtalen for denne gang, og siden det var siste gang før avslutningen ville vi ha en evaluering av filosofiklubben. Vi ba barna om å si en fin ting og en dum ting om filosofiklubben. Av negative ting var flere enige om at det hadde vært dumt med besøk av Oscar (Oscar Brenefier, fransk filosof med lang erfaring fra filosofering med barn som besøkte klubben forrige høst). Det ble også nevnt at det hadde vært en del uro under samtalene før jul, men at dette hadde blitt langt bedre etter jul. Barna var mest fornøyd med mange kloke samtaler, de syntes vi nesten alltid kommer frem til gode svar, og at de lærer hvordan vi kan samtale med hverandre.

De kom også med et forslag til spørsmål som foreldrene kan samtale om neste gang: hvorfor er foreldre masete?

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.