9-13-årsgruppen – 1. november 2005

Vi startet med en liten samtale om deltagernes forhold til KRL-faget på skolen – faget er jo ganske beslektet med filosofi, så man skulle tro at de likte KRL hvis de likte filosofi. Men dette viste seg ikke å stemme: De fleste «hatet» KRL, men sa at de likte filosofi. Det viste seg å ha med undervisningsformen å gjøre. De likte ikke å høre om Jesus osv., det er mye morsommere «å finne ut av spørsmål», slik vi gjør i filosofien. Selv når de skulle lære om filosofi i KRL-timene ble det kjedelig, de mente det var fordi de hadde dårlige lærere.

Over til dagens spørsmål. Deltagerne hadde flere forslag til samtaletemaer:

To av spørsmålene fikk like mange stemmer: Hva er meningen med livet? og Hvorfor tror småbarn på nisser og troll? Under omvalget ble det flertall for det siste: Hvorfor tror småbarn på nisser og troll?

Var det noen av klubbens medlemmer som så på seg selv som småbarn? Nei, bortsett fra en jente, hun følte seg som småbarn noen ganger. Hvor gamle er egentlig småbarn? Det ble foreslått at småbarn er barn i alderen 0-10 år. Men en av deltagerne er 9 år, og hun tror ikke på nisser og troll. Så hvis alle småbarn tror på nisser og troll, er ikke alle niåringer småbarn. Det viste seg imidlertid at alderen ikke hadde noen betydning for spørsmålet: Det vi ville finne ut var ikke hvem som var småbarn, eller hvordan småbarn er, men hvorfor de som tror på nisser og troll faktisk gjør det.

Alle hadde engang trodd på nissen, så hvorfor hadde de det? En jente mente hun var blitt lurt av de voksne. Hun hadde faktisk blitt så lurt at hun hadde skrevet stil om nissen på skolen. Det viste seg at dette var en gjenganger: Grunnen til at småbarn tror på nissen er at de voksne forteller dem at nissen finnes, dvs. at de voksne lyver for barna. Og grunnen til at de lyver er at de vil gjøre det hyggelig. Dette var egentlig ganske selvmotsigende, for det viste seg at nesten alle i klubben hadde vært redde for nissen dengang de faktisk trodde på ham! Noen hadde til og med vært redde for nisser som de visste ikke var «ordentlige»: En jente hadde vært livredd for en elektrisk nisse, som hun visste var elektrisk. Og noen nisser (på film) var faktisk farlige (men da ikke fordi de var nisser).

Nå viste det seg at de voksnes løgner ikke var den eneste grunnen til at småbarn tror på nissen. De trodde også pga. egen erfaring: De hadde opplevd elektriske nisser, og de hadde opplevd at nissen kom med gaver. Og når de trodde på nissen, var det fordi de ikke tenkte på at nissen kanskje ikke finnes.

Flere hadde mistet troen på nissen dengang noen dro av ham julenissemasken for første gang, og de så hvem det var som hadde kledd seg ut. Det ble også påpekt at det var lett å gjennomskue en far som hadde kledd seg ut, fordi han alltid var ute og f.eks. hjalp naboen akkurat når nissen kom. En mente hun mistet troen fordi hun forstod at nissen ikke kunne være mange steder på en gang samtidig. Alle de forskjellige nissene kunne altså ikke være den «ordentlige» nissen, og det var derfor nærliggende å tenke at nissen ikke finnes – bare liksomnisser.

Vi hadde nå oppdaget tre måter å avsløre troen på nissen som falsk: gjennom erfaring (masken rives vekk), gjennom fornuften (nissen kan ikke være mange steder på en gang) eller en blanding (far er borte når nissen kommer, og man forstår at det er en sammenheng mellom fars fravær og nissens besøk).

En slektning av nissen i denne sammenheng er Tannfeen, som mange barn tror på. Også Tannfeen hadde blitt avslørt av flere av barna: Det hadde vist seg å være moren. Men nå var det faktisk en av klubbens deltagere som fremdeles trodde på Tannfeen, fordi han ikke fant noen bedre forklaring på hvordan en tann hadde blitt byttet ut med penger: Foreldrene var bortreist, han var alene hjemme, han hadde lagt tannen i et innbruddssikkert skrin med kodelås (bare han kunne koden), skrinet ble gjemt bak kjøleskapet – og likevel ble tannen byttet ut! De andre deltagerne mente det måtte ha vært foreldrene, og spurte og grov angående sikkerhetsrutinene mht. skrinet den natten tannen ble byttet ut. Men sikkerheten viste seg å være upåklagelig. Han hadde vært ekstra nøye nettopp fordi han ville finne ut om Tannfeen finnes. Det ble sagt at foreldre vet mye mer enn vi aner, og at de derfor helt sikkert kunne koden. Og en annen deltager innvendte: «Hvordan skulle Tannfeen komme inn i skrinet hvis ikke moren klarte det?»

Men: nå viste det seg at han som trodde på Tannfeen ikke var sikker på at det var Tannfeen slik vi ellers hører om henne. Det eneste han var sikker på at det var noe eller noen som hadde vært i skrinet hans, og det var ikke foreldrene eller noen andre voksenpersoner. Hans erfaringer tilsa dette. Andre deltager i klubben hadde aldri trodd på Tannfeen. En hadde aldri fått besøk av noen tannfe, en annen hadde en mor som byttet ut tannen med penger nesten foran øynene på henne. Hvorfor kom Tannfeen bare til han med skrinet?

Er Tannfeen «nisser og troll»? Ja, de er i samme kategori, for når vi sier at småbarn tror på «nisser og toll» mener vi bare at småbarn tror på mye rart. For eksempel trodde en av deltagerne at hun kunne fly da hun var liten, og også dette var derfor å sammenligne med å tro på «nisser og troll».

Småbarn hadde ikke trodd på hverken nisser eller Tannfeen hvis ikke de voksne først hadde fortalt dem om disse skikkelsene. Så hvis de voksne sluttet å fortelle om dem, ville også småbarna slutte å tro. De lar seg altså påvirke av de voksne. Men hvorfor lar småbarn seg påvirke? Det ble foreslått at småbarn ikke har utviklet hjernen, og derfor ikke kan avsløre nissen. Dette var ikke godt nytt for han som trodde på Tannfeen! Han var da heller ikke sikker på om dette stemte; små barn kan nemlig godt være smarte, samtidig som det også fantes mange eksempler på voksne med dårlig utviklet hjerne. For å ta et eksempel: Små barn ville aldri komme på å begynne med noe så dumt som å røyke, det var det bare ungdommer og voksne som gjorde!

Dette siste eksemplet ga nådestøtet til teorien om at småbarn har dårlig utviklet hjerne. Men hvordan kan dumme voksne lure smarte barn? Det ble foreslått at man er smart når man er mellom 7 og 10 år, mens småbarn og de eldre er dummere! Hvorpå en deltager bemerket tørt at dette kunne passe godt, for søsteren hennes var 13 år, og hun kunne merke at hun allerede begynte å bli dummere...

Men nå var tiden ute for denne gang. Vi avsluttet med en kort evaluering. Det var fint å være her igjen, sa flere. Det var fint å høre på de andre, det var morsomt med han som forsvarte Tannfeen. Noen syntes dagens spørsmål var morsomt, og noen syntes det var et teit spørsmål.

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.