9-13-årsgruppen – 6. desember 2005

Først en kuriositet: Det viste seg at en av deltagerne hadde vært med under en demonstrasjonssamtale på Høyskolen i Oslo med den fransk-kanadiske filosofen Oscar Brenifier – som besøkte filosofiklubben for et års tid siden. Hun hadde, i likhet med filosofiklubbens deltagere dengang, opplevd Brenifier som irriterende fordi hun ble kraftig utfordret. Men hun syntes også det var litt gøy, fordi han hadde fortalt en kort eventyrhistorie, og fordi det var morsomt å se når de andre barna ikke kunne svare på Brenifiers spørsmål.

Så til dagens samtale. Deltagerne foreslo følgende spørsmål:

• Hvorfor dør aldri Donald Duck?
• Hvorfor gir vi hverandre pakker på julaften (og ikke Jesus)?
• Hvorfor blir folk avhengige av narkotika?
• Hvorfor lykkes alltid superhelter?
• Hvorfor har man julenisse?
• Hvorfor blir en nordmann foretrukket fremfor en proffere utlending (når de søker på den samme jobben)?
• Hvem er jeg?

Det ble flertall for: Hvorfor har man julenisse?

Første svar: Vi har julenisse fordi Gud eller Jesus vil takke dem som tilber ham, og gjør dette ved å få julenissen til å gi gaver. Men: Nå viste det seg at den som foreslo dette svaret ikke selv trodde på hverken Gud, Jesus eller julenissen. Hun trodde derfor ikke på sitt eget svar. Vi måtte derfor prøve noe annet.

Hvem er det egentlig som tror på julenissen? Det er barna. Julenissen er derfor virkelig for dem. Og grunnen til at julenissen er virkelig for barna – selv om han egentlig ikke finnes – er at vi lyver for dem. Og grunnen til at vi lyver, er at vi trenger julenissen, fordi vi trenger noen som kan gi oss gaver i julen. Og da blir de små barna glade.

Vi har altså julenissen for å glede små barn. Og når vi lyver for barna, ved å fortelle dem at julenissen finnes, betyr dette at løgner kan brukes for å glede små barn.

Her er vi ifølge klubbens deltagere i konflikt med oss selv: Vi forteller nemlig barna at de ikke skal lyve, samtidig som vi lyver for dem når vi forteller dem om julenissen. Og ikke bare det: Det viste seg at det er ganske vanlig å lyve for å glede andre. Hvis du f.eks. har fått dårlig karakter på en prøve, kan du fortelle foreldrene dine at du har fått god karakter for å glede dem (skjønt akkurat dette er kanskje ikke så lurt, for de kommer antageligvis til å oppdage det før eller siden uansett ...).

Vi lyver altså (noen ganger) for å gjøre andre glade. Men hva er da egentlig viktigst: å snakke sant eller å gjøre andre glade? Vår praksis synes å vise at det viktigste ofte er å gjøre andre glade. Men, ble det innvendt, det finnes mange tilfeller hvor det ikke er så selvsagt at vi faktisk lyver: Noen ganger kan man bare la være å fortelle hele sannheten, og da er det kanskje ikke akkurat å lyve?

Det finnes i det hele tatt mange forskjellige typer løgn, og skillet mellom «sort» og «hvit» løgn ble trukket frem. Det var noe uklart hva som ligger i disse to formene for løgn, og følgende presiseringer ble foreslått:

• Hvit løgn: En «uskyldig» løgn som ikke skader andre. For eksempel kan man si at man ikke har en ting som noen har lyst til å låne av oss, fordi vi ikke har lyst til å låne den bort til vedkommende
• Sort løgn: En alvorlig løgn som kan skade andre. For eksempel hvis man forteller en blind mann at det er trygt å gå rett frem når han står på kanten av et stup
• Skillet mellom hvit og sort løgn har ingenting med hvorvidt løgnen kan oppdages eller ikke å gjøre.

Ifølge denne forklaringen er julenissen en hvit løgn: Løgnen er helt uskyldig, og kan ikke skade andre. Den er i tillegg en snill løgn: Vi lyver jo om julenissen for å glede de små barna.

Det ble videre foreslått at forskjellen på sort og hvit løgn ligger i hva du ønsker å oppnå: Hvis du lyver for å glede andre er løgnen hvit, hvis du lyver for å oppnå noe selv, er det en sort løgn. Men: Man lyver ofte for å oppnå noe selv, uten at det er veldig alvorlig (jfr. eksempelet som ble gitt under den hvite løgnen). Så hvis en sort løgn alltid må være alvorlig, kan en løgn godt være hvit selv om den er for egen vinning. I så tilfelle kan ikke forklaringen om at forskjellen ligger i motivasjonen være riktig. Det ble foreslått at en løgn som ikke er alvorlig, men er for egen vinnings skyld, ikke er hverken sort eller hvit, men grå!

Vi avsluttet med å be deltagerne fortelle om de gledet seg til jul, og i tilfelle hvorfor. Alle gledet seg, men av forskjellige grunner:

• jeg kan ake
• jeg skal til Hemsedal, og får pakker
• jeg skal være sammen med familie og venner, og få mobiltelefon
• det er mye spenning i julen, og det er koselig
• det er hyggelig å se at andre blir glad for gavene, og det er spennende å åpne gaver

Under evalueringen ble det fremhevet som positivt at deltagerne opplevde klubben som en blanding mellom skole og fritid, og at det var gøy å samtale. Men det var litt bråkete.

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.