10-13-årsgruppen – 7. mars 2006
Samværet begynte med en kort tenkepause for at deltagerne skulle få tid til å formulere et spørsmål som utgangspunkt for kveldens samtale. Vi fikk etterhvert flere høyst forskjellige forslag til problemstillinger:
- Hvordan kunne Jesus mette mange med lite mat?
- Hvorfor er X (en av deltagerne) barnslig?
- Kan man skrive en liste om ting man ikke kan, samtidig som man sier at man ikke kan noe?
- Hvorfor er det filosofiklubb bare en gang i måneden?
- Finnes det problemfri filosofi?
- Hvordan fikk Gud navnet Gud?
Før vi kunne stemme over hvilket spørsmål vi ønsket å samtale om, måtte flere av spørsmålene klargjøres. Dessuten var deltagerne urolige og ukonsentrerte ikveld, så vi måtte bruke mye tid og krefter på å oppfordre dem til å være rolige og lytte til hverandre ...
Blant annet ble det diskusjon om spørsmål 3. Flere mente at spørsmålet bar på en motsetning: den som kan skrive en liste kan noe. Det ble også sagt at alle som lever, «som er født», kan noe. Altså er det nøvendige svaret på spørsmålet «nei», mente de. Betød dette at spørsmålet burde strykes? Ja, siden det finnes et opplagt og nødvendig svar på spørsmålet, er det ikke et filosofisk spørsmål, følgelig bør det strykes. Spørsmålsstiller var enig, altså ble spørsmålet strøket. Men det ble understreket at spørsmålet var kjempefint, selv om det ikke egnet seg for en samtale. Samme argument ble anført mot spørsmål 4, men siden svaret her ikke var like opplagt, bestemte gruppen seg for å beholde spørsmålet.
Avstemningen ga flertall for spørsmål 5. Deltagerne fikk nå i oppgave å skrive ned et forslag til svar på spørsmålet + en begrunnelse for svaret. Vi rakk å samtale om tre av svarforslagene:
«Nei, fordi filosofi har spørsmål i seg som har problemer.»
Problemfri filosofi finnes altså pr. definisjon ikke. Mot dette innvendte spørsmålsstiller at filosofien kan bli problemfri dersom man tenker «firkantet». Hun så her for seg at man etablerer en «firkantet» tankeboks som det bare finnes problemfrie tanker i, alle problemene eksisterer altså utenfor denne boksen. Det ble tegnet og forklart på tavlen.
«Ja, fordi de sier det i sangen (fra Løvenes konge)»
Det var og forble noe uklart for oss hva i denne sangen som handlet om problemfri filosofi, men vi fikk iallefall avklart et prinsipielt spørsmål om begrunnelse: Vet vi at sangen er sann bare fordi en person føler at sangen er sann? Her var alle enige: Nei.
«Ja, for hvis vi gjør som vi blir fortalt (av de voksne), så trenger vi ikke filosofiproblemer.»
Forslagsstiller var rask med å tilføye den negative varianten av svaret: «Nei, for ikke alle hører på læreren, da blir det problemer, da har man et filosofiproblem». Forslagsstiller knyttet altså begrepet problem til det ikke å adlyde. Dette var ikke alle enige i. Hva hvis f.eks. læreren sier noe som er feil eller galt, løser vi da problemer ved bare å adlyde? Gruppen vendte her tilbake til det første svarforslaget: Problemer kan ikke unngås siden de er en del av spørsmålets natur.
Til slutt ba vi om en evaluering fra deltagerne siden de dessverre hadde hatt problemer med å konsentrere seg i løpet av samtalen. Hvordan syntes de det hadde vært ikveld, og hva mente de kunne gjøres for å unngå bråket? Her kom det mange tanker:
- vi pratet mye i munnen på hverandre, og vi brukte tid på ting som ikke var så viktige, men vi kan forbedre oss
- neste gang bør deltagerne få lov til å diskutere alene, uten samtaleleder, da vil bråket forsvinne
- det har vært bråkete idag, alle bør rekke opp hånden før de snakker, ikke småprate, det går også an at vi bytter på å være samtaleledere, og at vi på forhånd planlegger hva vi skal gjøre neste gang
- det har vært mye bråk idag, men spørsmålene var fine
En av deltagerne sa seg villig til å forberede en presentasjon/innleding til samtale til neste gang.
Siden opprettet: 09.03.06. Sist endret: 09.10.06 10:19.
