10-13-årsgruppen – 4. april 2006

Vi brukte først litt tid på å finne frem til spørsmål som vi kunne snakke om, og undersøke selve spørsmålene. Følgende forslag ble lagt frem:

«Hva er en god venn?»
«Hvorfor oppfører voksne og lærere seg kjipe mot barn og elever når de er kjempehyggelige mot andre voksne og lærere?»
«Hvor stor er en stjerne?»
«Hvorfor er broren min dum?» (det viste seg ikke å være så interessant å undersøke bare akkurat denne storebroren, som ingen av de andre kjente, så det ble foreslått nye varianter av spørsmålet: «Hvorfor er søsken dumme?», og «Hvorfor er storebrødre dumme?». Det viste seg imidlertid at ikke alle storebrødre eller søsken er dumme, og de ble enige om følgende formulering av spørsmålet: «Hvorfor er noen brødre dumme?»
«Hva er et spørsmål?»
«Hva er tid?»
«Man sier at f.eks. tvillinger er like som to dråper vann, men er to dråper vann like?»
«Hvem er jeg?»
«Kan du si fire pattedyr?»

Det ble påpekt av en av deltagerne at de to første spørsmålene hadde noe til felles: Når de voksne er kjempehyggelige mot hverandre, oppfører de seg som gode venner.

Det ble også påpekt at det siste spørsmålet ikke var filosofisk. Men hvorfor ikke – det fantes jo flere mulige svar? Var det fordi riktige svar kan samles i en fasit? Nei; det var ikke helt det. Dessuten ble det hevdet at heller ikke spørsmålet «Hva er et spørsmål?» var filosofisk. Grunnen var at de mangler et problem. Vi lot likevel alle spørsmålene være med i avstemningen.

Så til avstemning, og følgende spørsmål ble valgt: «Hvem er jeg?»

Dette viste seg å være et vanskelig spørsmål, fordi ordet «jeg» er vanskelig. Det ble foreslått at «jeg» handler om identitet, dvs. «Det som sier hvem du er.» Men her hadde vi allerede beveget oss i sirkel: «Hvem er jeg?» = «Det som sier hvem du er.» Dette var akkurat som den gangen i klubben da det ble foreslått at en god venn er en venn som er god. Vi lærer ikke noe nytt av slike sirkelforklaringer.

Vi måtte derfor ha en annen forklaring, og det ble foreslått at «jeg = kropp + identitet»

For at dette skulle stemme, måtte ordet identitet nå ha en ny betydning; hvis «jeg» er det samme som «identitet», kan ikke jeg samtidig være både kropp og identitet! Det ble derfor foreslått at «identitetet = tankene våre». Vi kan derfor si at:

jeg = kroppen + tanker (dvs. identiteten)

Det var her uenighet om hvordan vi kan se for oss forholdet mellom kroppen og tankene/identiteten: er tankene inni kroppen? Flere mente at det måtte være slik, for hvor skulle tankene ellers være; i en «tankeboble» utenfor kroppen? Nei, dette ble rart! Tankene er iallefall forbundet med kroppen på en eller annen måte.

Det ble hevdet at det går an å stjele (hele) identiteten til et annet menneske. Men det var uklart hva man da faktisk stjeler. Vi kan også miste vår identitet – på samme måte som vi kan miste en arm. Det går også an å kutte av et annet menneskes arm, og ta den med oss (selv om det ikke er noe hyggelig å gjøre det). Men kan vi kutte av, og ta med oss, en del av et menneskes identitet? Nei, det kan vi ikke. Men hva er egentlig forskjellen på f.eks. en arm og en tanke? Det ble foreslått at tankene består av en form for «luft», en slags «tankeluft»; slik armen består av «stoff», består tankene av «tankeluft». Dette er ikke det samme som sjelen. Men det var uansett klart at kroppen og tankene består av forskjellige ting, og er veldig annerledes. Det var også enighet om at vi må ha med oss både kroppen og tankene for å være oss selv.

Men en av deltagerne mente det ikke var tilstrekkelig å si at «jeg = kropp + tanker». Og hun hadde et moteksempel: Ingen har f.eks. samme stemme som henne; stemmen er noe av det som gjør henne til akkurat henne. Alle har vi mange karaktertrekk som er spesielle for oss. Det viste seg at vi kunne få dette til å stemme med vår forståelse av jeget, hvis vi mener noe mer med kropp enn bare selve kroppen: Stemmen, og vår spesielle måte å gjøre ting på, grimaser osv. er en del av kroppen. Og det samme gjelder tankene; vi mener her ikke bare de enkelte tankene, men vår måte å tenke på. F.eks. er det noen mennesker som fort tenker stygt om andre mennesker, og dette er deres måte å tenke på.

Vi var derfor kommet frem til følgende forståelse av «hvem er jeg»: «jeg» = «kropp» (dvs. kroppen og måten vi bruker den på) + «tanker» (dvs. selve tankene og måten vi tenker på)

Vi avsluttet med å spørre hvordan de syntes det hadde vært idag, og om de hadde lært noe. De mente de hadde lært noe, og at det hadde vært morsomt idag, fordi samtalen var roligere og ikke så rotete. Det var også veldig hjelpsomt at det ble tegnet tankekart på tavlen; da ble det lettere å forstå det vi snakket om.

Siden opprettet: 05.04.06. Sist endret: 09.10.06 10:19.