10-13-årsgruppen – 2. mai 2006

Vi hadde denne gang medbragt et nyhetsklipp fra NRK.no. Her fremgikk det av en undersøkelse at mange foreldre i Finland bruker mobiltelefonen som barnevakt for barn helt nede i førskolealder. I artikkelen ble det hevdet at foreldrene prioriterte egen karriere og samvær med venner fremfor det å bruke tid på barna. Det ble på den annen side vist til at barn helt opp i videregående ønsket seg mer tid sammen med foreldrene.

Vi snakket litt om hva som stod i artikkelen, men det var uklart for deltagerne hva vi ønsket av dem med dette: Det var jo helt opplagt at det ikke er bra for små barn å være alene hjemme med en mobiltelefon! Det var derfor antageligvis bedre barneoppdragelse før mobiltelefonens tid, i «gamle dager». Det var på den annen side flere som syntes det var helt greit om vi fortsatte å presentere en slik nyhetssak for dem, for det er jo litt slitsomt å tenke...

Men vi er jo i klubben nettopp for å tenke! Og det vi skulle gjøre idag var å sette oss inn i de forskjellige perspektivene av saken. Deltagerne ble derfor delt inn i to grupper; den ene skulle representere foreldrene, og derfor forsvare deres behandling av barna, den andre representerte barna. De var først usikre på hvordan de skulle gjøre dette, men det utviklet seg etterhvert stort engasjement. Det endte med at gruppen konstruerte en replikkveksling mellom de to partene (som de ønsker å fremføre på neste og sesongens siste klubbmøte):

Barn: Hvorfor er karrieren deres viktigere enn oss (barna)?

Foreldre: Jobben er ikke viktigere enn dere, vi bare glemmer dere. [Foreldrenes opprinnelige svar, «fordi dere maser», ble forkastet, fordi vi oppdaget at mas ikke fører til at man glemmer den som maser, selv om man går lei.]

Barn: Hvorfor glemmer dere oss (men ikke jobben)?

Foreldre: Fordi jobben tar tid.

Barn: Da må dere finne barnevakt.

Foreldre: Mobiltelefonen kan være barnevakt.

Barn1 [er uenig i at mobiltelefonen kan fungere som barnevakt]: Telefonen kan ikke være barnevakt, fordi det er mye den ikke kan gjøre: ting som innebærer «barnevaktplikter». F.eks. gi meg mat, være sammen med meg, passe på meg hvis det skjer noe, og legge meg.

Barn2 [er enig i at mobiltelefonen kan fungere som barnevakt]: Bra! Dette er helt greit, bare dere legger igjen godteri, DVD-filmer/spill og slikt. For da kan jeg gjøre herk. Forresten; kan jeg få ny sykkel?

Foreldre [sier først nei til Barn2, men får så en bedre ide]: Ja, du kan få ny sykkel hvis du er barnevakt for søsteren din.

Barn2: OK.

Barn1: Jeg vil ikke at han skal være barnevakt for meg. Han er bare 12 år, og det kan godt være at han ikke passer ordentlig på meg; det vet dere ikke, for dere er ikke her.

Foreldre: Du bør være glad for at du får en barnevakt.

Barn1: Jeg vil at dere skal være hjemme og ta ansvar for barnet deres.

Foreldre: Nei.

Barn1: (sender foreldrene et dådyrblikk)

Foreldre: OK, da. Vi blir hjemme denne gangen, men neste gang får dere barnevakt.

Det ble – på bakgrunn av Barn1s første innvending, en innvending som ikke ble adressert i det «formelle» oppsettet – foreslått at dersom barnet følte seg ensomt når det var alene hjemme med telefonen, kunne familien skaffe seg et kjæledyr som barnet kan være glad i og leke med. Men, ble det påpekt, et husdyr kan ikke hjelpe deg hvis det skulle skje noe. Derfor er det bedre å ha en telefon enn et husdyr hvis du er alene hjemme. Men det beste er selvfølgelig å ha begge deler: telefon og husdyr. Her kom det imidlertid protester: Hverken kjæledyr eller telefoner kan ta seg av alt det en barnevakt gjør. Telefonen kan riktignok gjøre mye, den kan til og med «lage» mat (du kan ringe og bestille mat). Og et kjæledyr kan gi deg kjærlighet. Men hverken telefoner eller kjæledyr kan f.eks legge et barn:

Barn trenger i det hele tatt foreldrene hos seg for å føle seg trygge, for foreldrene passer på barnet. Et husdyr kan ikke gi deg den samme kjærligheten eller passe på deg slik som foreldrene kan. Selv en stor vakthund kan ikke passe på deg. Det ble også stilt spørsmålstegn ved om det er tilstrekkelig for barn alltid å bli overlatt til en barnevakt. Det ble hevdet at det er ikke bra dersom foreldrene aldri er hjemme med barna sine. Barn vil være sammen med foreldrene sine, og bør derfor ikke overlates til andre hele tiden. Barn blir heller ikke gladere av at foreldrene kjøper ting til dem, for barn må ha kjærlighet.

Evaluering: Det var stort engasjement denne gangen, og de var enige om at dette hadde vært veldig bra. Det var morsomt tema, og kult med rollespill. Det var litt mye uro og avbrytelser (de snakket i munnen på hverandre). Men hadde det vært filosofisk? Ja, mente de, for de hadde jo diskutert.

Siden opprettet: 05.06.06. Sist endret: 09.10.06 10:19.