Etikk og filosofi i skolen

av Knut Duesund – anmeldt av Øyvind Olsholt

Etikk og filosofi i skolen

Det ca. 70 sider lange heftet Etikk og filosofi i skolen inngår i Fagbokforlagets nye KRL-bibliotek som samlet sett er ment som et pensumalternativ på KRL-studiet i lærerutdanningen. Forfatteren, Knut Duesund, er høyskolelektor og prorektor ved Høyskolen i Telemark, og er ikke ukjent med temaet: i 2002 ga han ut boken Filosofi, livssyn og etikk sammen med Erik Brøntveit (2. utgave i 2004) – en bok som dette heftet ikke bare bygger på, men rett og slett henter mye tekst fra.

 

Heftet består av fire kapitler. Første kapitel beskriver etikkens og filosofiens plass i KRL-planen generelt. Her fremgår bl.a. at etikk og filosofi er tildelt ca. 20% av KRL-timene. Dette tilsvarer ca. 50 timer i løpet av hvert av de tre hovedtrinnene i grunnskolen, altså 17-18 timer i løpet av et skoleår, hvilket igjen tilsvarer en time med filosofi/etikk ca. hver sekstende eller syttende dag. Duesund registrerer at den nye stortingsmeldingen, Kultur for læring, vurderer å innføre filosofi som et eget fag i skolen, men kommenterer ikke dette videre.

Andre kapitel ser på hva en lærer som skal undervise i etikk og filosofi må vite noe om. Foruten basiskunnskap om filosofi og etikk (som ikke tas opp i dette heftet idet boken Filosofi, livssyn og etikk dekker dette), dreier det seg om 1) kunnskap om barns motoriske og psykologiske utvikling (Piaget) og 2) kunnskap om undervisnings- og arbeidsmåter (fagdidaktikk). Gjennomgåelsen av fagdidaktikken gjør plass for noen sider om «Samtaledidaktikk». Her blir vi minnet om veiledningen til KRL-læreplanen:

Veiledningen [...] omtaler samtale og sammenligninger som en grunnleggende forutsetning i arbeidet med faget fordi elevene skal øve opp evnen til å samtale og reflektere og bli utfordret til å se likheter og forskjeller mellom religioner og livssyn og ulike filosofiske og etiske standpunkt. (s. 31)

«Samtale og sammenligninger», «utfordret til å se likheter og forskjeller»... Hvordan oppnå dette i klasserommet? Som i boken Filosofi, livssyn og etikk gjør Duesund her ikke annet enn å vise til vår egen bok Filosofi i skolen og Børresen/Malmhesters bok La barna filosofere – den filosofiske samtale i skolen. Begge disse har nemlig den filosofiske samtalen og dens didaktikk som hovedtema. Den internasjonale P4C-bevegelsen omtales kort for så å runde av med en kvikk omtale av Habermas' diskursetikk.

Tredje og fjerde kapitel ser nærmere på læreplanens punkter innen filosofi og etikk på henholdsvis småskole-, mellom- og ungdomstrinnet.

En god del av teksten er som sagt hentet mer eller mindre direkte fra boken Filosofi, livssyn og etikk. Så for en som allerede har lest boken, vil heftet ikke bringe svært mye nytt. Den som ikke har lest boken, vil antagelig finne drøftelsene i de to siste kapitlene nyttige. Skjønt det kan imidlertid virke som om Duesund i heftet går noe lenger enn i boken når det gjelder å innrømme læreren en utfordrende rolle som samtaleleder. Han sier:

Læreren kan ta på seg en «Sokrates-rolle» og møte elevene med spørsmål som «Kan du nå være sikker på det?» og «Er det ikke mulig at det er de andre som har rett?» ) (s. 51)

Og videre:

Samtale er en selvsagt arbeidsmåte på alle trinn og dermed selvsagt også på mellomtrinnet. (s. 60)

Dessverre blir ikke disse ansatsene videreutviklet.

På den annen side ser vi at en overdreven tillit til stadielærer kan forårsake visse underlige uttalelser. F.eks. dette utdraget fra omtalen av læreplanen i etikk for 8. klasse:

Det er viktig at elevene kjenner seg igjen de eksemplene og problemstillingene som tas opp. I tillegg er det viktig at læreren ikke oppfattes som moraliserende. Da kan det bli vanskelig å får til en god kommunikasjon. Elevene er på et utviklingsstadium der de gjerne vil bli tatt på alvor og begynner å føle seg som voksne. (s. 64) (min uthevning)

Som om ønsket om å bli tatt på alvor først melder seg på det «formelloperasjonelle» stadium. Dette viser nok en gang hvor farlig det er å lese mennesker utfra psykologiske og pedagogiske skjemaer: Den enkelte mister sin individualitet og omformes raskt til en funksjon av skjemaet. Dessuten er skjemaet her utilstrekkelig, om ikke direkte feil.

Duesund avslutter heftet med følgende appell:

Læreren må sørge for at stoffet settes inn i en samfunnsmessig sammenheng, og hun eller han må hjelpe elevene med en metode som gjør at de kan få til en grundig og reflektert behandling av de etiske problemstillingene de tar opp. (s. 68)

En betimelig appell. Men Duesund har altså selv ikke gitt nevneverdig hjelp til den lærer som ikke kjenner noen slik «metode» og som derfor ikke vet hvordan han skal gå frem for å «få til en grundig og reflektert behandling» av temaene. Dette er hovedinnvendingen mot heftet, slik det også er hovedinnvendingen mot boken Filosofi, livssyn og etikk (anmeldelse kommer).

Ellers burde heftet, som boken, være givende lesning for alle som arbeider med unge mennesker i anknytning til disse temaene.

August, 2005

Knut Duesund
Etikk og filosofi i skolen
Fagbokforlaget, Bergen 2005
77 sider, heftet
ISBN 82-450-0160-0

Siden opprettet: 14.08.05. Sist endret: 22.01.09 14:09.