Filosofisk metode for bearbeiding av fagstoff

Av Anne Schjelderup, Høgskolen i Vestfold – publisert i S. Knudsen, D. Skjelbred og B. Aamotsbakken (2009): Lys på lesing, Oslo 2009, Novus forlag

Innhold

I Stortingsmelding 30 står det at en «grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi vil kunne styrke elevenes forutsetninger for arbeid med fag i skolen og vil være en god forberedelse for fremtidig virke i samfunns- og arbeidsliv. Filosofi vil gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene, både gjennom å vise hvordan fagenes problemstillinger historisk har vokst frem, og hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes» (s. 52). I denne artikkelen drøftes hvordan filosofisk metode kan integreres i den regulære fagundervisningen, og på hvilken måte intensjonene i Stortingsmeldingen kan virkeliggjøres.

Diskuter


Don't walk behind me, I may not lead.
Don't walk in front of me, I may not follow.
Just walk beside me and be my friend.

Albert Camus

Innledning

Norge er det første land som gjennom den nasjonale læreplan innfører filosofisk metode i fagundervisningen. I Kunnskapsløftet vektlegges betydningen av å presentere elevene for filosofisk metode gjennom arbeid med kunnskapsfag bl.a. fordi dette vil kunne gi elevene perspektiver på fagenes grunnlag, gjennom å vise hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes (Stortingsmelding 30: 52). Filosofi som metode – går internasjonalt under navnet «philosophy for children» (P4C), på norsk: «filosofering med barn» (FmB), og innebærer at elevene deltar i lærerledede filosofiske samtaler. Men hvordan leder man filosofiske samtaler, og hvilke muligheter innebærer dette for undervisningen?

Den første kjente filosofiske samtaleleder er Sokrates, slik han er beskrevet i Platons verker. Noe av det spesielle ved samtalene slik de beskrives er den rolle Sokrates inntar ved at han konsekvent ikke fremmer egne synspunkter, men utelukkende stiller undersøkende spørsmål til sine samtalepartneres utsagn. Slik tilrettelegger han for sine samtalepartneres egen tenkning. Filosofi er ikke knyttet til kunnskap som sådan, men til evnen til logisk abstrakt tenkning. Dette er noe vi alle er utstyrt med, og som gjør at ingen i prinsippet kan utelukkes fra deltagelse i filosofiske samtaler. I «Menon» viser Sokrates dette poenget gjennom å føre en filosofisk samtale med en slavegutt (Platon 2005).

Samtalene kan ledes friere, slik at den mer eller mindre tar form som en fri samtale om filosofiske problemstillinger, eller strengere, ved at samtaleleder mer eller mindre konsekvent stiller utdypende spørsmål i henhold til argumentative prinsipper, slik Sokrates gjorde. Dette innebærer konsekvent å be om klargjøring av utsagns premisser og konsekvenser samt å etterspørre relevans, koherens og konsistens i utsagn og argumentasjon. I et klasserom der tenkningen utvikles i en gruppe innebærer dette videre at ethvert utsagn eller argument bygger på, og viderefører det som allerede er sagt. Samtalelederen får derved en viktig oppgave i å sørge for at begreper og utsagn forstås mer eller mindre likt av alle deltagerne, at innleggene struktureres og argumentasjonsrekken synliggjøres.

For Oscar Brenifier, filosof og en sentral figur innen P4C-bevegelsen, er det også et poeng at samtalelederen ikke skal ta personlig stilling til de standpunkt som fremmes. Dette impliserer at han aldri forhindrer et standpunkt fra å fremmes, gir uttrykk for egne meninger eller korrigerer påstander. Derimot skal samtalelederen bestrebe seg på å få frem i lyset det som sies implisitt, og derved gjøre det eksplisitt. Gjennom strengt å forholde seg til logikkens regler skal samtalelederen ved hjelp av spørsmål hjelpe elevene til å strukturere og klargjøre meninger, synliggjøre antagelser og fordommer, analysere konsepter, vurdere gyldigheten av et resonnement, undersøke implikasjonene av en idé og vurdere konsekvensene i praksis av å ha en idé fremfor en annen (Brenifier 2004a). Disse prinsippene vil ligge til grunn for denne artikkels forståelse av filosofisk samtaleledelse.


Siden opprettet: 05.11.09. Sist endret: 07.12.09 13:24.