Filosofiske samtaler i fagundervisningen

Rapport fra prosjektet «Filosofisk metode i fagundervisningen» ved Jordal ungdomsskole, 8. klasse, 10. klasse og mottaksklassen, skoleåret 2009-2010

Av Anne Schjelderup

Innhold

  1. Innledning
    Bakgrunn | Skolen, klassene og elevene | Filosofisk samtaleleder
  2. Gjennomføring
    Struktur på undervisningen | Samtaleleders rolle | Tidsrammer | Evaluering
  3. Teoretiske refleksjoner
    Tilegnelse av kunnskap | Leseforståelse, tolkning og analyse | Hvordan utvikles dømmekraft? | Hvordan utvikles autonomi?
  4. Integrering av filosofisk metode i fagundervisningen
    For-samtale: å få frem forkunnskap og å skape forventning til et tema | Bearbeiding av fagstoff gjennom felles drøfting av konkret problemstilling
  5. Analytiske ferdigheter
    Å kunne begrunne sine meninger | Å kunne si ting presist og med egne ord | Definering av begreper | Å finne et utsagns premisser | Å finne et utsagns konsekvenser | Å tenke nyansert
  6. Konklusjon

Diskuter


Gjennomføring

Struktur på undervisningen

Samtalene foregikk i klassenes ordinære klasserom, og handlet om de temaer klassen på det aktuelle tidspunkt arbeidet med i det aktuelle fag. Timene var litt ulikt strukturert, alt etter hva elevene skulle trene på. Hovedsakelig var det to typer undervisningsopplegg som ble prøvd ut: ett opplegg der elevene skulle sammenligne ulike påstander eller spørsmål, og ett opplegg der elevene skulle forsøke å besvare et spørsmål eller en problemstilling.

Grunnleggende for logikken er å kunne kategorisere og oppdage sammenhenger. En enkel øvelse for å trene elevene i å se sammenhenger mellom ulike ting er å be dem finne likheter og forskjeller ved utsagn, påstander eller spørsmål. Denne øvelsen er grunnlaget for den ene type undervisningsopplegg som er prøvd ut i prosjektet.

Den andre type opplegg tar utgangspunkt i metodikk for oppgaveløsning der man tolker et spørsmål eller problemstilling, definerer nærmere begreper og uttrykk, og analyserer konsekvensene med henblikk på å løse den aktuelle problemstilling. Gjennom et slikt opplegg lærer elevene å analysere en problemstilling.

Samtaleleders rolle

Den filosofiske samtalen ble ledet av samtaleleder. Samtaleleder kom ikke selv med forslag til løsninger, men stilte utdypende spørsmål til elevene. Det var et poeng at elevene selv skal komme frem til kunnskap eller innsikt. Det ble spesielt jobbet med begrepsavklaring, premissvurdering og synliggjøring av konsekvenser.

Det ble brukt mye tid på å sammenlikne, klargjøre og analysere spørsmål og påstander som elevene kom med. Samtaleleder prøvde å unngå å fortolke (hjelpe) elevene med sine meninger, og heller få elevene til å uttrykke seg presist. Dette førte innimellom til at det gikk langsomt under samtalen, noe kunne medføre uro, spesielt i 8. klasse.

Det var en utfordring å skape ro og felles fokus. Det var også viktig å få frem ulike synspunkt. Samtaleleder forsøkte å engasjere hele klassen ved først å be alle som var enige i en påstand om å rekke opp hånden, deretter de som var uenige, og til sist de som ikke visste. Deretter ba hun som regel de som var uenige om å begrunne dette, for å få frem motstridende synspunkt, ev. de som var uenige, for å oppklare tvetydigheter.

Filosofisk samtaleleder oppsummerte jevnlig hva man har kommet frem til, slik at elevene ikke mistet tråden.

Tidsrammer

For å prøve metodikken innenfor de rammevilkår som er på skolen, varte de filosofiske samtalene som regel i 45 minutter. Dette var en utfordring, fordi slike samtaler som regel fungerer best når de kan pågå i ca. 90 minutter, der den siste halvtimen som regel er den mest spennende. Både elever og samtaleleder opplevde dette ofte som stressende, og det hendte man ikke kom skikkelig i gang med samtalen, eller ikke rakk å sammenfatte eller konkludere det man hadde funnet ut, før timen var over.

For elevenes del kan dette ha gjort det vanskeligere for dem å forstå hva de hadde gjort eller hvorfor de hadde gjort det. Dette kan ha svekket deres interesse for samtalene, og deres tålmodighet i forhold til å følge med og delta. Spesielt var det flere 8. klassinger som uttrykte forvirring i forhold til hensikten med undervisningen eller hva de egentlig hadde lært.

Evaluering

Prosjektet har blitt evaluert gjennom spørreskjemaer til elevene. Av praktiske årsaker var det bare mulig å få levert spørreskjema til tre av klassene, to klasser i tiende og en klasse i åttende klasse. Mottaksklassen svarte på spørsmål ved håndsopprekning. På sikt er det et mål også å få lærernes vurdering av prosjektet.

Jevnt over karakteriserer elevene undervisningen som spennende og lærerik, med signifikant innvirkning på deres analytiske evner. Flertallet ble nysgjerrige på å lære mer, og ble generelt mer interessert i skolefagene. Interessant er det også at flertallet av elevene mener de har hatt flere spennende samtaler på bakgrunn av det de har lært i timene.

Mottaksklassen og tiende klasse oppgir merkbart mer positive resultater av de filosofiske samtalene enn åttende klasse. Dette kan ha sammenheng med aldersgruppen. Åttendeklassingene har nettopp gått fra å være eldst på barneskolen til å bli yngst på ungdomsskolen, noe som for mange fører til en usikkerhet. Dette gjør at de kan være mer opptatt av det sosiale samspill mellom elevene, og mindre interessert i faglig utvikling. Åttendeklassingene var merkbart mer urolige og ufokusert under samtalene, og flere elever var så urolige at det vanskeliggjorde en strukturert undervisning. Dette kan ha sammenheng med at samtalene foregikk siste time på fredag, slik at enkelte av elevene kan ha vært for slitne til å følge med. Et annet moment er at åttendeklassingene i snitt sannsynligvis er mindre modne enn tiendeklassingene, og kan derved ha vanskeligere for å legge merke til resultatene av undervisningen for deres egen tenkning. Mottaksklassen er derimot mer aldersblandet, med mange engasjerte elever som trekker opp klassens samlede engasjement.


|

Siden opprettet: 10.02.11. Sist endret: 13.02.11 23:42.