Filosofiske samtaler i fagundervisningen

Rapport fra prosjektet «Filosofisk metode i fagundervisningen» ved Jordal ungdomsskole, 8. klasse, 10. klasse og mottaksklassen, skoleåret 2009-2010

Av Anne Schjelderup

Innhold

  1. Innledning
    Bakgrunn | Skolen, klassene og elevene | Filosofisk samtaleleder
  2. Gjennomføring
    Struktur på undervisningen | Samtaleleders rolle | Tidsrammer | Evaluering
  3. Teoretiske refleksjoner
    Tilegnelse av kunnskap | Leseforståelse, tolkning og analyse | Hvordan utvikles dømmekraft? | Hvordan utvikles autonomi?
  4. Integrering av filosofisk metode i fagundervisningen
    For-samtale: å få frem forkunnskap og å skape forventning til et tema | Bearbeiding av fagstoff gjennom felles drøfting av konkret problemstilling
  5. Analytiske ferdigheter
    Å kunne begrunne sine meninger | Å kunne si ting presist og med egne ord | Definering av begreper | Å finne et utsagns premisser | Å finne et utsagns konsekvenser | Å tenke nyansert
  6. Konklusjon

Diskuter


Teoretiske refleksjoner

Tilegnelse av kunnskap

Kunnskap er ikke nødvendigvis noe som er objektivt gitt i verden, men er knyttet til mening som aktivt etableres i en gitt kontekst. Dersom dette er tilfelle, vil kunnskap tilegnes i den grad man er i stand til å se sammenhengen mellom fakta og teorier som formidles og ens egen erfaringsverden. Målet for undervisningen blir i tilfelle ikke bare å formidle kunnskap, men å hjelpe elevene til aktivt å skape helhet og sammenheng. Forståelse er noe man må skape selv, den må aktivt etableres av den enkelte i samhandling med verden og med andre mennesker.

Leseforståelse, tolkning og analyse

Evnen til å forstå en tekst eller tolke en oppgave innebærer å kunne ta del i forfatterens forståelse av verden. Først når man kan gi slipp på egen forståelse og ta del i andres kan man virkelig inngå i dialog, enten form av fysisk samtale eller i form av å lese tekster og å videreutvikle ideer gjennom egen tekstproduksjon. Trening i å kunne ta andres perspektiv blir derfor en viktig oppgave for skolen. Filosofisk dialog handler nettopp om dette, å lytte til andre og å stille spørsmål slik at man får en stadig større forståelse av deres opplevelse av verden.

Hvordan utvikles dømmekraft

Dewey påpeker at ens disposisjoner etableres gjennom vane og ikke ved at man blir fortalt hva som er rett og galt. Det kan på denne bakgrunn argumenteres for at dømmekraft må praktiseres i skolen. Flere teoretikere hevder at evnen til å ta andres perspektiv er sentral for utvikling av dømmekraft, og at denne evnen utvikles gjennom å bli konfrontert med en rekke andre personers ståsted. For å kunne sette seg inn i andres perspektiv er det ikke tilstrekkelig å bli fortalt om andres perspektiv. Man må kunne oppdage relevante likheter og forskjeller mellom eget og andres perspektiv. For å kunne dømme i en sak må man gjennom metarefleksjon kunne ta et overordnet kritisk perspektiv også på ens egne standpunkt ved å underlegge dem kritiske standarder. Det kan argumenteres for at dette må læres ved at ens standpunkt blir testet gjennom konfrontasjon med andre menneskers tenkning.

Hvordan utvikles autonomi?

Vi vil vise til Erling Lars Dale som argumenterer for at språket konstituerer virkeligheten ved at begrepene bestemmer hva vi legger merke til. Forandres begrepene forandres også våre observasjoner, og derved også vår oppfattelse av virkeligheten. En presis språkbruk gjør det i tilfelle mulig å fokusere blikket på viktige detaljer, reflektere rundt disse og sette dem inn i større sammenhenger. Når elevene er i stand til å beskrive, fortolke, analysere og sammenligne enkelttilfeller kan de se sammenhenger mellom handling, resultat og kontekst. De kan oppøve en refleksjon på bakgrunn av erfaringer. Da kan de også reflektere rundt sin egen tenkning.


|

Siden opprettet: 10.02.11. Sist endret: 13.02.11 23:42.