Filosofiske samtaler i fagundervisningen

Rapport fra prosjektet «Filosofisk metode i fagundervisningen» ved Jordal ungdomsskole, 8. klasse, 10. klasse og mottaksklassen, skoleåret 2009-2010

Av Anne Schjelderup

Innhold

  1. Innledning
    Bakgrunn | Skolen, klassene og elevene | Filosofisk samtaleleder
  2. Gjennomføring
    Struktur på undervisningen | Samtaleleders rolle | Tidsrammer | Evaluering
  3. Teoretiske refleksjoner
    Tilegnelse av kunnskap | Leseforståelse, tolkning og analyse | Hvordan utvikles dømmekraft? | Hvordan utvikles autonomi?
  4. Integrering av filosofisk metode i fagundervisningen
    For-samtale: å få frem forkunnskap og å skape forventning til et tema | Bearbeiding av fagstoff gjennom felles drøfting av konkret problemstilling
  5. Analytiske ferdigheter
    Å kunne begrunne sine meninger | Å kunne si ting presist og med egne ord | Definering av begreper | Å finne et utsagns premisser | Å finne et utsagns konsekvenser | Å tenke nyansert
  6. Konklusjon

Diskuter


Integrering av filosofisk metode i fagundervisningen

For-samtale: å få frem forkunnskap og å skape forventning til et tema

Før elevene skal lære om et nytt emne, er det viktig å hente frem den kunnskap og forståelse elevene allerede sitter inne med. Derved blir elevene engasjert fra første stund, og de opplever at de har noe og bidra med. Samtidig etableres grunnleggende begreper og problemstillinger relevant for emnet, som elevene kan bruke som holdepunkter nå de siden tilegner seg ny kunnskap. Har de noe å knytte ny informasjon til, blir det lettere både å forstå og å huske ny informasjon.

Før elevene skal lære om et nytt emne, kan man derfor f.eks. be dem skrive f.eks. tre setninger om hva de mener er vesentlig i forhold til emnet. Elevene bes så om å lese en av setningene høyt, og samtalelederen skriver setningene på tavlen, i nummerert rekkefølge.

Ber man bare om en setning, aktiveres mindre kunnskap, og det er sannsynlig at mange elever ikke får bidratt med en setning fordi en annen elev allerede har sagt det samme. Ber man om for mange setninger, kan enkelte elever finne oppgaven for vanskelig.

I en klasse som skulle lære om Midt-Østen ble denne øvelsen gitt, og elevene bidro med følgende setninger.

  1. I Midøsten-konflikten handler mye om retten til landområder og fordeling av vann.
  2. Det er mangel på vann der, og noen av landene tar mer vann enn de andre, slik at de andre ikke får nok vann.
  3. Midtøsten har blitt et knutepunkt der store kultur- og religionskollisjoner har oppstått.
  4. Religion og tilhørighet spiller muligens en stor rolle i Midtøsten-konflikten.
  5. Jødene mener at Gud gav landet Israel til jødene, og dette er den største begrunnelsen for at de ønsker å være der.
  6. Midtøsten-konflikten har skapt mye religionskritikk blant folk og i media.
  7. Verden er delt i spørsmålet om hvilken side man skal støtte i Midtøsten-konflikten.
  8. Religion er en stor faktor som påvirker konflikten i Midtøsten-konflikten, som for eksempel jødedom, kristendom og islam.
  9. Jerusalem er en hellig by for jøder, kristne og muslimer, og dette gjør at ingen vil gi seg.
  10. En grunnleggende årsak til Midtøsten-konflikten er alle de ulike befolkningsgruppene som utveksler sin kultur med hverandre.
  11. I Midtøsten-konflikten har man glemt at vann er internasjonalt, man kriger om landområder og man har glemt klima- og miljøkrisen som kanskje kan ta hele Midtøsten.
  12. I Midtøsten er luften fylt med hat for andre raser enn sin egen.

Umiddelbart, når man leser disse setningene, tydeliggjøres sentrale tema som retten til jord og vann, religiøs tilknytning, medias rolle osv. Det er viktig at elevene først hjelpes til å trekke ut disse, bearbeide dem til gode grunnkonsepter, for derved å få en oversikt over hva som mangler, hva de trenger mere kunnskap om. Når elevenes forståelse og nysgjerrighet er vekket, kan de gis informasjon om konflikten.

Samtalelederen kan begynne med å legge til rette for at elevene skal identifisere grunnleggende problemstillinger. Men dersom det dukker opp viktige problemstillinger, kan det være viktig å forfølge disse. Da kan andre sentrale tema dukke opp underveis.

Samtaleleder: Er det noen av disse setningene som handler om det samme?

Elev 1: 1, 2 og 11 handler om vann.

Samtaleleder: Kan dere fortelle litt nærmere? Hvordan handler dette om vann? Er vann noe de krangler om?

Elev 3: Det er for lite vann. Israel tar vannet fra de andre!

Samtaleleder: Hvordan kan et land ta vann fra et annet land?

(stillhet)

Elev 4: Kanskje de tar vann fra en elv som renner først gjennom et land, og så til de andre landene? Og når elven kommer til de andre, så er det nesten ikke noe vann igjen?...

Samtaleleder: Er det ikke lov å ta så mye vann som man vil fra en elv i ditt eget land?

Elev 4: Man må jo tenke på andre også da!!

Elev 5: Det er kanskje ikke en lov som sier at man ikke kan det. Men, moralsk sett kan man jo ikke gjøre sånt!

Samtaleleder: Hvorfor ikke?

Elev 3: Landene ved siden av er vant til å ha det vannet. Når det blir borte, så klarer ikke folk seg.

Samtaleleder: Hvorfor klarer ikke folk seg når det blir mindre vann?

Elev 3: De tørster ihjel!

Samtaleleder: Men ble alt vannet borte da?

Elev 3: Nei, men de må jo kunne dusje og sånt...

Elev 6: Kanskje avlingene dør, sånn at de ikke får mat...

Samtaleleder: Så en næringssektor vil slite. Hva med andre sektorer? Industri, turisme...

Elev 6: Turister trenger svømmebasseng, og dusjer hver dag. Og industrien trenger vann...

Elev 7: Nå skjønner jeg det! Folk mister jobbene sine! Det er derfor de blir sinna på Israel! Alt det med religion og sånt, det er bare pisspreik! De vil ha jobb, penger, et liv!!!

Samtaleleder: Det ser ut til at vann er viktig for nasjoner, og folk. Men hvorfor skulle et land ta mer vann fra en elv enn de gjorde før?

Elev 8: Fordi de dyrker mer! De har mer industri.

Samtaleleder: Hvorfor skulle de trenge å dyrke mer og få mer industri?

Elev 2: Fordi de vil ha mer penger!

Samtaleleder: Hva om det ble veldig mange flere mennesker i et område. Kunne det vært en grunn til å måtte dyrke mer, og ha mer industri?

Elev 4: Nettopp! Det blir for mange mennesker!

Samtaleleder: Så om det kom veldig mange flere mennesker til et land, så de måtte bruke mer av vannet, selv om det da ble for lite vann til naboene, er det da galt. Skal et land først og fremst tenke på behovene til egen befolkning, eller til nabolandenes?

Elev 7: De skal dekke de helt grunnleggende behovene til egen befolkning, men de må også tenke på naboene. Folk kan ikke dusje flere ganger om dagen og ha badebasseng og slikt, hvis det betyr vannmangel for nabolandene.

Samtaleleder: Dere snakket om Israel, og om muligheten av at de kanskje tok for mye vann. Hvem er det som styrer Israel?

Elev 9: Politikere...

Samtaleleder: Og hvem velger politikerne?

Elev 9: Folk...

Samtaleleder: Tenk dere at Norge var et fryktelig varmt land, så alle ville ha badebasseng i hagen. Tenk at en politiker hadde villet innføre forbud mot private badebasseng, for å forebygge vannmangel i Sverige. Tror dere mange ville ha stemt på denne politikeren?

Alle elevene: Neeei!

Vi ser at elevene, allerede er i gang med å identifisere sentrale emner i forhold til tema: mangel på vann i regionen, økende fattigdom i Israels naboland, sterk befolkningsvekst i Israel og demokratisk styre i Israel som innebærer at politikerne først og fremst er nødt til å forholde seg til egen befolknings umiddelbare ønsker og behov.

Elevene er engasjert, de fleste har noe å bidra med, slik at de sammen kan skape en meningsfull helhet. Elevene utvikler en forståelse av større sammenhenger mellom ressurser og forbruk, internasjonale relasjoner, demokratiets begrensninger samtidig som de må ta moralsk stilling til en rekke vanskelig dilemmaer. Dette gjør elevene engasjert, og gjør det enklere å knytte det de lærer til egne erfaringer.

Når elevene har bearbeidet sin forkunnskap og identifisert relevante temaer, er det viktig at samtalelederen minner dem på at de enda ikke vet, men at de skal finne ut, om dette temaet. Dette kan f.eks. gjøres slik:

Samtaleleder: Vi har antatt en rekke ting, som vi kanskje bør finne ut om er sant. Kan dere komme på noen ting vi bør forsøke å ta rede på?

Elev 3: Er det vannmangel? Og er det en sentral elv som går først gjennom Israel, før den kommer til de andre? Og tar de så mye vann at de andre får for lite?

Elev 10: Er det stor befolkningsvekst i Israel? Blir de andre fattigere fordi Israel tar for mye vann?

Elev 1: Er det demokrati i Israel?

Når elevene har nysgjerrighet og konkrete spørsmål til et emne, gir det mening å starte kunnskapsformidling i tradisjonell forstand.

Bearbeiding av fagstoff gjennom felles drøfting av konkret problemstilling

Når elevene har fått faktakunnskap om et emne, bør dette bearbeides, slik at elevene gjør stoffet til sitt eget.

Ofte gis elevene drøftingsoppgaver, men mange elever er usikre på hva drøfting egentlig er, og hvordan slike oppgaver kan løses. Ved bruk av filosofisk samtaleledelse, kan man drøfte oppgaver felles i klassen. Da får samtalelederen kunnskap om hva elevene egentlig har fått med seg av undervisningen, elevene gjenoppfrisker det de har lært og deler det med sine medelever, de setter kunnskapen inn i en sammenheng, og lærer samtidig å drøfte og å løse oppgaver.

I etterkant av en periode med gjennomgang av konflikten i Midtøsten, fikk tiende klasse i oppgave å løse følgende problemstilling gjennom en filosofisk samtale:

Drøft i hvilken grad religion er en vesentlig faktor for Midtøsten-konflikten

Samtaleleder: Er det noen begreper, eller ord, i denne setningen som bør defineres nærmere?

Elev 1: Kanskje hva religion er; eller hvilke religioner...

Samtaleleder: Og hvilke religioner mener dere er relevante i denne sammenheng?

Elev 1: Kristendom, jødedom og islam.

Samtaleleder: Er det flere religioner?

Elev 4: Ja, men de er ikke med å sloss

(Samtaleleder skriver på tavla)

Drøft i hvilken grad religion er en vesentlig faktor for Midtøsten-konflikten

  • Kristendom
  • Jødedom
  • Islam

Samtaleleder: Hva ved disse religionene er viktig i forhold til konflikten? Jeg mener; er det viktig hvordan de ser på Gud? Deres ritualer? Deres selvforståelse, eller deres syn på historien? Hva mener dere er relevant?

Elev 2: Jeg tror selvforståelse er relevant. Jødene tror at Gud ga Israel til dem.

Elev 3: Ja, og de kristne er enige. De tror Jødene er Guds utvalgte folk.

Elev 1: Det tror jødene også!

Samtaleleder: Tror muslimene også at jødene er Guds utvalgte folk? Og tror de at Gud ga Israel til jødene?

Elev 2: Neeei. De tror vel ikke det?...

Elev 4: Nei, det tror de ikke!

(Samtaleleder skriver på tavla)

Kristendom

  • Jøder = Guds utvalgte folk
  • Gud ga Israel til jødene

Jødedom

  • Jøder = Guds utvalgte folk
  • Gud ga Israel til jødene

Islam

Samtaleleder: Er det andre ting i forhold til disse religionene dere mener er relevant?

Elev 5: Jihad.

Samtaleleder: Kan du forklare klassen hva dette er og hvem som tror på det.

Elev 5: Muslimene tror at krig kan være hellig når man forsvarer religionen.

Samtaleleder: Forsvarer muslimene religionen i Midtøsten?

Elev 5: På en måte. De forsvarer andre muslimer.

Samtaleleder: Hvem forsvarer de muslimene mot?

Elev 5: De forsvarer dem mot jødene som jaget muslimer fra deres hjem og nekter dem å komme tilbake. Fra jøder som river ned hjemmene deres, nekter dem å kjøre til legen eller til jobb og skole. Som bygger mur mellom bøndene og jordene deres, og nekter dem å stelle jorda. Fra jøder som bomber flyktningeleire og landsbyer.

(Samtaleleder noterer «jihad» under islam.)

Vi ser at denne eleven hadde sterke følelser i forhold til dette temaet. Imidlertid gjorde metodikken at temaet kunne behandles på en nøytral måte, uten at samtaleleder behøvde å irettesette eleven eller gi utrykk for egne vurderinger eller meninger. Hennes rolle var å hjelpe elevene til å videreutvikle argumentasjonen. Det at hun måtte skrive punktene på tavla, hjalp henne å strukturere samtalen.

Samtaleleder: Hvordan ser jødene og de kristne på krig? Mener de det kan være greit å gå til krig mot andre?

Elev 2: Bibelen er full av historier om hvordan Gud hjalp jødene når de gikk til krig mot andre. Og jødene er vant til å bli forfulgt, de tror de må bekjempe sine fiender, eller dø!

Samtaleleder: Hva med de kristne? Kan de krige, eller er de pasifister?

Elev 6: De er i alle fall ikke pasifister! Se på historien da!!

Samtaleleder: Kan de også mene at Gud er på deres side?

Elev 6: Absolutt.

(Samtaleleder skriver)

Drøft i hvilken grad religion er en vesentlig faktor for Midtøsten-konflikten

Kristendom

  • Jøder = Guds utvalgte folk
  • Gud ga Israel til jødene/Israel
  • Tradisjon for å mene Gud støtter dem i krig

Jødedom

  • Jøder = Guds utvalgte folk
  • Gud ga Israel til jødene/Israel
  • Tradisjon for å mene Gud støtter dem i krig

Islam

  • jihad

Samtaleleder: Hva med Midtøsten-konflikten? Hva bør vi få frem med den for å kunne svare på problemstillingen?

Elev 6: Hvis det er en konflikt, må man jo vite hva som har skjedd. Hvorfor det ble konflikt, på en måte.

Samtaleleder: Hvis vi ser på historien da, hvor skal vi begynne? Dere nevnte at jødene mente Gud ga dem Israel. I alle fall bodde det først og fremst jøder i Israel på Jesu tid. Skal vi begynne der, eller skjedde ting før dette som er relevant?

Elev 5: Er det ikke relevant at jødene slakta innbyggerne i nesten alle byene de reiste forbi på veien fra Egypt til Israel?! Etterkommerne kan vel ikke akkurat se på jødene som fredelige folk!

Elev 6: Slapp av da, det er jo sinnssykt lenge siden, de kan da ikke være sure for det enda!

Samtaleleder: Faktum er uansett, hvis vi går frem i historien, at inntil nylig var jødene i mindretall i Israel. Så hva skjedde egentlig, hvorfor dro jødene fra Israel?

Elev 6: Jødene ble jaget vekk. Jeg tror det var romerne.

Samtaleleder: Og hva skjedde med jødene? Hvor dro de? Hvordan ble de mottatt?

Elev 7: De dro over alt. Noen steder levde de greit med de andre som bodde der, andre steder var de ikke velkomne. Mange steder ble de behandla dårlig.

(Samtaleleder skriver på tavla)

Historien

  • Moses- jødene-Israel: Kriget seg frem
  • Gud ga Israel til jødene
  • Jesus
  • Jødene jages ut
  • Jødeforfølgelse

Samtaleleder: Men hvorfor er det så mange jøder i Israel nå?

Elev 6: Var det ikke sånn at Jødene fikk Israel, da? På grunn av krigen...

Samtaleleder: På grunn av krigen?

Elev 6: Ja, konsentrasjonsleire... Og så ble de gassa ihjel og sånt...

Samtaleleder: Men hvorfor fikk de et land, hvis de egentlig var fra andre steder? Jeg mener, hvorfor tror dere tyske, polske og norske jøder kunne få et land i Midt-Østen? Var det ingen som eide og styrte dette landet fra før?

Elev 2: Ja, det er jo helt sykt, egentlig!! Hvorfor fikk de det?

Samtaleleder: Er det noen som vet hvem som styrte dette landområdet, og hva det het?

Elev 2: Palestina.

Samtaleleder: Og hvem styrte Palestina....

Elev 4: Var ikke det engelsk koloni? Var det engelskmennene som ga bort Palestina?

Samtaleleder: Om det var England som styrte Palestina, og derved England som kunne gi FN lov til å gi bort landet, var det først og fremst engelskmenn som bodde der?

Elev 4: Neeei, det var palestinere det...

Samtaleleder: Og hvilken religion hadde palestinerne?

Elev 4: Muslimer...

Samtaleleder: Noen andre?

Elev 8: Kristne.

Samtaleleder: Bodde det ingen jøder der?

Elev 8: Jo, det bodde jøder der og.

Samtaleleder: Så dere sier at England ga FN mandat til å gi bort et landområde bosatt av palestinere, som var en befolkning av først og fremst muslimer, kristne og jøder. Hvordan tror dere disse likte at jødene fikk Israel?

Elev 6: Kult for jødene, synd for de andre!!

(Samtaleleder skriver på tavla)

Historien

  • Moses- jødene-Israel: Kriget seg frem
  • Gud ga Israel til jødene
  • Jesus
  • Jødene jages ut
  • Jødeforfølgelse
  • Holocaust
  • FN gir deler av Palestina til jøder/Israel
  • Palestina befolket av muslimer, kristne og jøder

Samtaleleder: Så hvordan tror dere de kristne og muslimske palestinerne reagerte når jødene tok over deler av Palestina og kalte det Israel?

Elev 5: De ble sikkert forbanna!!!

Samtaleleder: Så hvordan skal vi da svare på problemstillingen: Drøft i hvilken grad religion er en vesentlig faktor for Midtøsten-konflikten

Elev 8: Det er ting i religionene, som at de liker krig og at jødene og de kristne tror Gud ga Israel til jødene, som gjør at de kriger. Men det er gode nok grunner til å krige på grunn av historien, de hadde nok slåss selv om de ikke hadde hatt forskjellige religioner.

Samtaleleder: La dette være en sammenfatning av det vi har funnet ut. Det er mye mer vi kunne ha trukket inn, men jeg er redd vi må slutte av her.


|

Siden opprettet: 10.02.11. Sist endret: 13.02.11 23:42.