Filosofiske samtaler i fagundervisningen

Rapport fra prosjektet «Filosofisk metode i fagundervisningen» ved Jordal ungdomsskole, 8. klasse, 10. klasse og mottaksklassen, skoleåret 2009-2010

Av Anne Schjelderup

Innhold

  1. Innledning
    Bakgrunn | Skolen, klassene og elevene | Filosofisk samtaleleder
  2. Gjennomføring
    Struktur på undervisningen | Samtaleleders rolle | Tidsrammer | Evaluering
  3. Teoretiske refleksjoner
    Tilegnelse av kunnskap | Leseforståelse, tolkning og analyse | Hvordan utvikles dømmekraft? | Hvordan utvikles autonomi?
  4. Integrering av filosofisk metode i fagundervisningen
    For-samtale: å få frem forkunnskap og å skape forventning til et tema | Bearbeiding av fagstoff gjennom felles drøfting av konkret problemstilling
  5. Analytiske ferdigheter
    Å kunne begrunne sine meninger | Å kunne si ting presist og med egne ord | Definering av begreper | Å finne et utsagns premisser | Å finne et utsagns konsekvenser | Å tenke nyansert
  6. Konklusjon

Diskuter


Konklusjon

Prosjektet tok sikte på å undersøke hvorvidt det var mulig å integrere filosofisk metode i fagundervisningen innenfor gjeldende rammer ved en ordinær ungdomsskole i Norge. Dette ble gjennomført.

Filosofisk samtaleleder opplevde imidlertid at de korte tidsrammene for undervisningen (45 minutter pr. undervisningsøkt) medførte stress og redusert kvalitet på undervisningen, i forhold til tidligere prosjekter der tidsrammen har vært lenger (90 minutter pr. undervisningsøkt).

Rammene ga også liten mulighet til forberedelse og etterarbeid, og for drøfting av erfaring mellom klassenes lærere og samtaleleder. Kvaliteten hadde sannsynligvis blitt bedre med mer tid til dette.

Elevene opplevde at de lærte mye, til tross for at samtalene tok tid fra ordinær undervisning. Flere elever uttrykte muntlig til samtaleleder at de hadde lært mye mer om faget enn ved ordinær undervisning. Dette kan tyde på at filosofiske samtaler ikke opplevdes å konkurrere med kunnskapsformidling i de aktuelle fag, og at filosofisk metode derfor kan integreres i ordinær fagundervisning.

Man ønsket å undersøke hvorvidt elevene gjennom deltakelse i filosofiske samtaler utviklet sine analytiske evner. Elevene vurderer det stort sett slik at undervisningen har hjulpet dem i å utvikle analytiske ferdigheter, og da også i å kunne løse oppgaver. Videre vil det være aktuelt å spørre lærerne hva de mener om dette. Det er imidlertid ikke mulig å samle data om hvordan elevenes videre skolefaglige utvikling har vært.

Mottaksklassen ble også valgt ut til å delta i prosjektet da man ønsket å undersøke hvorvidt metodikken kunne egne seg i undervisning i fremmedspråk. Evalueringen viser at elevene ved mottaksklassen var svært positive til undervisningen, de mente de lærte mye og fikk lyst til å lære mer. De mener selv de har fått utviklet sine analytiske evner gjennom undervisning, og ønsker mer av denne type undervisning. Dette tyder på at de fleste var i stand til å følge undervisningen og delta aktivt, til tross for manglende norskkunnskaper. Samtalen som er gjengitt tyder på at elevene får strukket seg språklig gjennom samtalene. Derved kan det se ut som om metodikken er egnet til bruk i undervisningen i fremmedspråk.

Prosjektet må altså i hovedsak kunne vurderes som vellykket. Bedre rammebetingelser i form av tilstrekkelig tid til samtalene, og tid til planlegging, evaluering og samarbeid, ville mest sannsynlig ha forbedret kvaliteten på samtalene. Det samme ville sannsynligvis endring av tidspunkt, siden fredag ettermiddag muligens ikke er det mest ideelle tidspunkt for krevende intellektuelle øvelser på en ungdomsskole.

Samtaleleder og klassenes ordinære lærere samarbeidet om opplegget i den forstand at samtaleleder fikk tilgang til tema og lærestoff klassen jobbet med i de ulike fag til enhver tid. Opplegget kunne imidlertid ha blitt bedre integrert i fagundervisningen dersom det hadde vært lærerne som hadde ledet samtalene. Læreren ville lettere ha kunnet flettet metodikken inn i et helhetlig og relevant undervisningsopplegg.

Alle samtalene i prosjektet ble ledet av Anne Schjelderup, som hadde solid teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring med å kunne lede filosofiske samtaler. Det er usikkert hvorvidt flertallet av lærere uten tilsvarende teoretisk bakgrunn vil kunne bruke metodikken like gjennomført. Dette prosjektet har ikke vurdert hvordan elevene opplevde filosofiske samtaler når det var deres ordinære lærere som ledet dem. Enkelte elever har vurdert undervisningen svært positivt, men samtidig ikke ønsket slik undervisning med deres lærere. Dette kan tyde på en mistillit til hvorvidt lærerne vil kunne lede filosofiske samtaler på tilsvarende måte.

Samtidig uttrykker den klassen der læreren har ledet filosofiske samtaler i egen undervisning gjennomsnittlig mer positive resultater av undervisningen, enn de andre klassene, med unntak av mottaksklassen. Dette kan tyde på at læreren har integrert filosofisk metode i egen undervisning på en god måte. I tilfelle er det sannsynlig at også andre lærere kan opparbeide seg tilstrekkelig kompetanse i filosofisk samtaleledelse til at de kan heve kvaliteten på undervisningen ved å integrere filosofisk metode i egen praksis.


Siden opprettet: 10.02.11. Sist endret: 13.02.11 23:42.