Filosofisk samtale med barn og ungdom

av Øyvind Olsholt, Barne- og ungdomsfilosofene ANS

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert april 2008 i antologien Monologar til refleksjon – Konferansen Filosofi i skoleverket Bergen 2007, Hermes Text 2008, s. 85-97. ISBN 978-82-997597-1-7. Artikkelen gir en presentasjon av filosofisk samtalemetode, og beskriver også noen av de utfordringene som møter oss underveis.

Innhold

Kunsten å lytte

Filosofisk samtale er altså noe annet enn en hverdagssamtale som flyter friksjons- og refleksjonsfritt fra det ene tema til det neste. Filosofisk samtale er en utprøvende og utforskende praksis hvor vi forsøker å holde fast på et tema for å nå innsikter av mer varig karakter. I denne praksisen er det grunnleggende viktig at alle lytter til det som blir sagt, og forsøker å bygge på dette i den videre undersøkelsen. Ja, det å lære seg å lytte, er etter vår oppfatning basisingrediensen i enhver form for dannelse. Ved å lytte innser vi verdien av andres tanker, og vi innser at vi kommer lenger i vår egen tenkning ved å ta hensyn til andres innspill. Vi oppdager altså oss selv gjennom de andre: I og gjennom det dialogiske fellesskapet blir vi – danner vi – oss selv.

Å innse at vi er avhengige av fellesskapet for ivaretagelsen av vår egen dannelse – og å ta konsekvensene av denne innsikten (dvs. å innta en lyttende holdning) – det fordrer av oss en viss ydmykhet. Det fordrer at vi er villige til å sette vårt personlige ego i parentes for et øyeblikk for isteden å vende det intellektuelle blikket utover, fordrer at vi løsriver oss fra vår egen tenkning for å kunne oppnå en nærhet til andres tenkning. Og dialektikken i dette er at vi først ved å vende vårt tenkende blikk utover, først da kan det for alvor begynne å vende innover. Man får ved å gi. Eller som den franske filosofen Simone Weil (1909–43) sa det: «Intellektuelt sett innebærer det å være ydmyk hverken mer eller mindre enn det å være oppmerksom».

Siden opprettet: 15.04.08. Sist endret: 07.05.08 20:33.