Filosofiske samtaler på ungdomstrinnet

Erfaringer fra filosofiprosjekt på Veienmarka ungdomsskole, Hønefoss, høsten 2006
av Øyvind Olsholt, Barne- og ungdomsfilosofene ANS

Kronikk i bladet Utdanning, mars 2008

Innhold

Elevenes tilbakemeldinger

Samtalene ble ikke uventet vurdert ulikt av elevene. Mange mente at filosofitimene «klarte opp i hodet vårt» og visste å verdsette det å måtte «tenke gjennom meninger og tekst nøye før du svarte». Andre syntes vi stort sett «snakket om det samme,» og at vi «bare holdt oss til en ting/ord/setning». Likevel viste det seg at de aller fleste var enige om at de i løpet av dette halvåret hadde lært en «ny måte å tenke på/se ting fra flere sider» og «å tenke gjennom ting/hva jeg sier (på flere måter)».

En elev oppsummerer semesteret slik (og mange elever uttrykker seg i lignende vendinger i sine tilbakemeldinger): «Halvåret med filosofi har vært morsomt og spennende. Vi har lært å tenke annerledes, men for at det skulle forandre hele tenkemåten vår, måtte vi hatt det lenger.» Om ikke tenkemåten var helt forandret, var den altså ikke upåvirket av prosjektet. Bevisstheten rundt egen tenkning var blitt utvidet.

Da vi etter prosjektslutt spurte elevene om de hadde merket noen endring i sin egen adferd, fikk vi blant annet følgende svar: «nå er det mye lettere å tenke: hvis jeg får tilbud om å gjøre noe dumt, så tenker jeg på konsekvensene og sier nei,» «jeg tenker nå mere på andre enn jeg tenker på meg selv,» «[jeg er] kanskje blitt litt mere stille,» «jeg skravler mer». På spørsmål om filosofitimene hadde gjort det lettere eller vanskeligere å fatte valg, svarte en elev: «kanskje vanskeligere, fordi jeg overveier mer, men dette er vel en god ting?»

Utviklingen av bevisstheten gir seg som vi ser de forskjelligste utslag: Noen finner plutselig mer rom for seg selv, andre finner grunn til å holde seg selv tilbake for å kunne ta inn mer fra andre; noen ser i tenkningen et helt nytt verktøy, andre oppdager sin egen tenkning, kanskje for første gang, og finner den noe besværlig. Etter vårt syn bør velmenende voksne ikke forsøke å spare elevene for en slik «besværlighet». Dette er en viktig og nødvendig erfaring uten hvilken den personlige og intellektuelle modning hemmes eller stopper opp.

Så ja, at det å fatte valg oppleves som vanskeligere er en god ting, ikke bare dersom den resulterer i en «god» handling eller beslutning, men dersom den utvider bevisstheten om oss selv, dersom den fører til at vi i større grad enn tidligere påtar oss ansvaret for vår egen tenkning. Da må vi si at det å overveie og reflektere mer er av det gode. Kanskje eleven ante nettopp dette da han/hun spørrende tilføyde at «dette er vel en god ting»?

|

Siden opprettet: 03.08.10. Sist endret: 04.08.10 00:05.