Filosofiske samtaler på ungdomstrinnet – Erfaringer fra filosofiprosjekt på Veienmarka ungdomsskole høsten 2006

av Øyvind Olsholt, Barne- og ungdomsfilosofene ANS
Kronikk, Utdanning, mars 2008

Innhold

Filosofisk samtale – frihet under ansvar

Slik vi ser det handler filosofiske samtaler i skolen dypest sett om å hjelpe elever til å utvikle en høyere grad av selvbevissthet og tilstedeværelse. Dette søker vi å oppnå ved å pålegge elevene ansvar, ikke for «egen læring» – det ansvaret er det skolen som har – men for egen tenkning. Dette ansvaret myndiggjør elevene, og er en betingelse for den gradvise dannelsen av elevenes karakter og personlighet.

Målet med den filosofiske samtalen er å etablere en dialogkultur hvor ansvar for egen tenkning er det som bereder grunnen for økt bevissthet, for en tenkning i frihet. Å tenke uten å ta ansvar for tankens forutsetninger, konsekvenser, konsistens, koherens, relevans og relasjon til erfaring er ikke et tegn på tenkning i frihet, men på tankeløshet – dvs. bevisstløshet.

Metoden vi har benyttet i dette prosjektet går ut på å identifisere, analysere og problematisere påstander via undersøkende spørsmål. Elevene har fått erfare at de virkelig har blitt lyttet til («tatt på alvor»), ikke slik at de har kunnet si hva de vil når de vil og hvordan de vil, men slik at de har hatt et ansvar for å uttrykke seg slik at det de sier virkelig er verdt å lytte til.

Noen elever har opplevd nærmest en intellektuell «oppvåkning» ved å bli tildelt et slikt ansvar for egen tenkning. Disse elevene nyter raskt fruktene av filosofisk arbeid: De får økt motivasjon, de lærer seg å tenke mer strukturert og yter bedre i andre fag, deres dømmekraft modnes, så også deres evne til å håndtere mellommenneskelige relasjoner og konflikter. Andre har opplevd at ansvaret for egen tenkning i første omgang tynger mer enn det frigjør. Som filosofiske samtaleledere forsøker vi å være sokratiske fødselshjelpere for begge elevgrupper.

I samtalene har vi tatt for oss én og én påstand. Vi kan ikke ha mange forskjellige påstander oppe til behandling samtidig; da mister vi raskt oversikten. Vi har dessuten foretrukket å arbeide grundig med noen få påstander fremfor å innhente flest mulig synspunkter i løpet av en samtale. Vi har hatt en tydelig samtaleledelse, og har begrenset omstendelige, usammenhengende eller irrelevante innspill fordi de tilslører saken mer enn de åpner og klargjør.

Om noen tidvis har følt seg støtt av en slik praksis – over ikke å få uinnskrenket taletid og tematisk carte blanche – har vi henvist til forpliktelsen som ligger i det å utvise ansvar for egen tenkning. Denne plikten legger en begrensning på hver enkelt elev, men muliggjør i sin tur en utvidelse av den enkelte elevs bevissthet: Ansvaret for egen tenkning tydeliggjør grensen mot det «andre» og det «fremmede» som eleven nå er fri til å strekke seg mot hvis hun vil. Frihet forutsetter altså ikke et fravær av all plikt – et slikt fravær fører bare til bevisstløshet og ufrihet – frihet forutsetter ansvar for egen tenkning.

|

Siden opprettet: 29.04.08. Sist endret: 29.04.08 19:33.