Filosofiske samtaler på ungdomstrinnet – Erfaringer fra filosofiprosjekt på Veienmarka ungdomsskole høsten 2006

av Øyvind Olsholt, Barne- og ungdomsfilosofene ANS
Kronikk, Utdanning, mars 2008

Innhold

Filosofi som nytt fag i skolen?

Fordelen med filosofi som eget fag i skolen er at samtaler slik vi her har beskrevet dem kan drives uforstyrret av andre faglige hensyn og interesser. Alle krefter brukes på å rendyrke samtaleformen for dermed på mest mulig effektiv måte å oppnå de ulike formålene med denne. Filosofien blir et mål i seg selv; den er ikke underordnet andre fag. Det bør den heller ikke være, kunne man si, fordi filosofien inneholder kvintessensen av de andre fagene. Derfor fortjener den å få tildelt egne faste timer i skolen.

Et argument på den mer pragmatiske siden er at det muligens vil være lettere å trekke ekstern ekspertise (universitetsutdannede filosofer) til faget (og til lærerutdannelsen) dersom filosofi etableres som et separat fag i skolen. Et annet argument som ofte fremheves er at for å kunne bli god til å filosofere, trenger vi et separat fag. Ellers vil praksis-perspektivet fort forvitre – ikke minst med tanke på hvor fakta- og pensumorientert mange av de andre fagene er. De fleste som arbeider med filosofi med barn vektlegger dette argumentet.

I vårt prosjekt ønsket vi som sagt å inspirere til nye tenkemåter, ikke undervise et konkret læringsinnhold. Dette var åpenbart uvant for elevene. I en av timene fikk de i oppgave å undersøke hva ordet «filosofi» betyr. Under evalueringen av denne timen sa de at dette var «mye nyttigere» enn det de hadde gjort forrige time: Her hadde vi vurdert holdbarheten av ulike begrunnelser for å spise sjokolade. Grunnen til at de opplevde det som nyttigere å finne ut av ordet filosofi, var at de dermed kunne forklare for andre hva filosofi var. Det vil si: De hadde lært noe konkret og håndfast, noe de kunne peke på og si: Dette har vi lært idag. Vi så det omvendt: Evnen til å vurdere begrunnelser for handlinger har vi svært god bruk for, og det å bli mer bevisst våre valg må vel sies å være meget nyttig. Det å vite hva ordet «filosofi» betyr er til sammenligning en «død kunnskap» uten en tilsvarende overføringsverdi til andre faglige og sosiale sammenhenger.

Så nok et argument for å innføre filosofi som et eget fag kunne være for å ha de beste forutsetninger for å utfordre elevenes hang til å se konkret læringsinnhold som det eneste saliggjørende i enhver undervisningssituasjon, og å vise hvordan endrede tenkemåter kan ha overføringsverdi til andre fag.

Når det er sagt, er det ikke unaturlig om et eventuelt nytt filosofifag, i tillegg til en praksis/samtalekomponent, også består av en kunnskapskomponent: kunnskap om filosofiens og ideenes historie. Vi har ingen problemer med det. En naturlig ordning hadde kanskje vært – ikke ulikt slik filosofidelen i KRL er bygget opp – at praksiskomponenten dominerer på de tidlige trinnene, mens kunnskapskomponenten kommer mer og mer med utover i grunnskolen slik at fordelingen mellom de to er nokså jevn i ungdomsskolen.

Mange av våre elever ga uttrykk for at de opplevde filosofitimene som en kjærkommen avveksling fra skolens «teoritunge» fag hvor det som regel dreier seg om tilegnelse og reproduksjon av faglig kunnskap. Dette er en betimelig påminnelse om at praksiskomponenten bør holdes levende, også i ungdomsskolen. Egentlig er dette en pussig tilbakemelding all den stund filosofisk samtale nettopp handler om å formulere og teste abstrakte teorier. En hovedforskjell er naturligvis at i filosofitimene er det elevenes egne, ikke døde forfatteres, teorier vi sysler med.

Vi tror elevene opplevde at de gjennom filosofisk refleksjon fikk sjansen til å skape sitt eget, om enn foreløbige, teoretiske fundament. Når først dette fundamentet er på plass, dvs. når det er bevisstgjort, kan det videreutvikles og foredles gjennom møtet med faglig kunnskap og lærdom. Poenget er at elevene ved hjelp av tenkningen gis en anledning til å skape og forholde seg til sin egen innsikt før de konfronteres med samfunnets og kulturens innsikter. De lærer seg til å tenke selv før de møter produktene av andres tenkning. Fagkunnskapen vil da kunne oppleves som mer relevant fordi den belyser, utfordrer og/eller legitimerer produktet av elevenes egen tenkning.

Et eget filosofifag i grunnskolen vil antagelig være den beste og enkleste måten å sikre at et slikt fundament kommer på plass så tidlig som mulig.

|

Siden opprettet: 29.04.08. Sist endret: 29.04.08 19:33.