Filosofiske samtaler på ungdomstrinnet – Erfaringer fra filosofiprosjekt på Veienmarka ungdomsskole høsten 2006

av Øyvind Olsholt, Barne- og ungdomsfilosofene ANS
Kronikk, Utdanning, mars 2008

Innhold

Engasjement, kunnskap, arbeid og dannelse

Vi lever i et forbruker- og underholdningssamfunn. Vi må følgelig erkjenne at dagens elever i stor grad forventer å bli underholdt. De forventer at det læreren presenterer skal være morsomt straks – slik et dataspill fenger umiddelbart eller ikke i det hele tatt – og at lærerens hovedoppgave er å «engasjere» elevene. Læreren vurderes etter hvor god «selger» hun er. Selv enkelte lærere mener at det å engasjere elevene er det viktigste av alt. Også læreplanene ytrer seg i denne retning.

I den grad «engasjementet» springer ut av elevenes forventning om å bli underholdt, mener vi det er grunn til bekymring over en slik prioritering. Ekte engasjement – slik vi forstår det – henger nøye sammen med arbeid og innsats. Engasjement uten arbeid og innsats er en uforpliktende, retningsløs og som regel kortvarig lystopplevelse. Det er den opplevelsen som ledsager underholdningen. Og som all annen underholdning, er også den som skjer i regi av skolen kanskje «engasjerende» på kort sikt, men på lang sikt skaper den forventninger om mer underholdning, mer tilpasning, mer tilretteleggelse, mer velment, men feilslått «forståelse» for eleven og elevens læringssituasjon. Den befordrer kort sagt ikke elevens dannelse.

For å få elever til å konsentrere seg bedre, for å få dem til å verdsette samtaler som spør mer enn de svarer, samtaler som heller vil fange tanken i sin flukt enn å invitere til uforpliktende «undring», er det vår oppfatning at de må loses inn i en læringskultur hvor jakten på tilfredsstillelsen av det umiddelbare behag må settes til side til fordel for erfaringen av en dypere glede ved investert arbeid og innsats.

Den voksnes hovedoppgave i denne sammenheng er å flytte lyttepunktet fra elevenes umiddelbare vurdering av det som skjer (dette liker jeg/dette liker jeg ikke) til erkjennelsen av hva som skjer (identifisering), hvordan det skjer (analyse) og hvorfor det skjer (problematisering). Dette er essensen i det filosofiske «kunnskapsløftet» vi har forsøkt å gjennomføre med våre to elevgrupper i dette prosjektet.

På denne måten bidrar vi også til å revitalisere skolen i dens funksjon som kunnskapsformidler fordi vi i denne prosessen trener opp grunnleggende dyder som nøyaktighet og nøysomhet (språklig presisjon og økonomi), konsentrasjon og oppmerksomhet (lytte før du tenker, tenke før du snakker), frihet og ansvar (du kan mene det du vil helt til du møter et motargument du ikke kan besvare). Filosofiske samtaler øker appetitten på, og mottageligheten for ny kunnskap fordi elevene her oppdager, blir kjent med og lærer seg å verdsette – sin egen begrensning.

Siden opprettet: 29.04.08. Sist endret: 29.04.08 19:33.